Ordførere føler seg lurt av staten
Lindesnes og Marnardal kommuner får millionunderskudd når de nå selv må dekke kostnadene med å ha tatt imot mindreårige asylsøkere.
– Dette er fullstendig hårreisende. Staten kan ikke behandle kommunene på denne måten når vi tok på oss det samfunnsansvaret de ba om, sier ordfører i Marnardal Helge Sandåker (Ap) og kommunestyrerepresentant Åsmund Mjåland (Ap).
De mener seg lurt ut på tynn is, og forlatt der av regjering og storting.
I Marnardal har kommunen ansvaret for fire mindreårige asylsøkere, noe de fikk i fjor høst. Forutsetningen var at staten skulle dekke 80 prosent av kostnadene med husleie, ansettelse av personell samt andre utgifter. Resten av kostnadene skulle dekkes av de vanlige flyktningtilskuddene som kommer fra staten.
Men da statsbudsjettet kom, var dette gjort om til å kun dekke en fast sum per mindreårig – såkalt stykkprisfinansiering. Det handler om 750.000 kroner for de over 15 år, knappe 1,2 millioner kroner for de under.
– Det er ikke på noen måte i nærheten av de utgiftene vi har, sier Sandåker.
LAGET SOM ANBEFALT
For å kunne drifte boligen de mindreårige er i døgnet rundt, har kommunen ansatt ni personer. Denne modellen ble laget etter anbefaling fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet.
Fordi kommunen la opp til å få fem mindreårige slik de var forespeilet, og ikke fire som til slutt kom, er regnestykket nå at de går tre millioner kroner i årlig underskudd. Det skjer i et år kommunen sliter svært tungt økonomisk og rådmannen ville legge ned to skoler.
– For å komme i balanse må kvaliteten på tilbudet løpende justeres i takt med inntektene som vil si antall mindreårige vi har til enhver tid. For oss, som kun har ett bofellesskap, må bemanningen halveres for å komme i balanse. Det kan bety plassering i hybler, og barna må da i stor grad klare seg på egen hånd store deler av døgnet, påpeker Sandåker.
KRAFTIG UNDERSKUDD
Også i Lindesnes er ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) for- tørnet over situasjonen de har havnet i. Her la man opp til å ta imot 10 mindreårige asylsøkere slik kommunen ble bedt om. Det kom fem.
– Dette skaper et underskudd for oss på fem millioner kroner, sier hun.
Kristoffersen sier Lindesnes tok det samfunnsansvaret de ble bedt om, ansatte folk og tilrettela bosted.
– Så bare gjør staten ensidig om på avtalen. Så ja, jeg føler meg lurt, sier hun.
TRENGER PENGER
Kristoffersen har brukt sine kanaler gjennom Høyre sentralt for å nå fram.
– Jeg møtes jo med forståelse, men nå trenger vi penger. Vi kan ikke stenge ned tilbudet vi har etablert uten videre, påpeker hun.
Det samme sier Mjåland. – Dette er ungdommer som trenger hjelp. Men slik det er nå, har vi ikke penger til å fortsette tilbudet, sier han.
MANGE KOMMUNER
Regiondirektør Jan Inge Tungesvik i KS Agder sier at den endrede finansieringen rundt mindreårige flyktninger har blitt et stort problem for flere kommuner.
– Det gjelder spesielt de små kommunene som har bygget opp et apparat rundt de mindreårige flyktningene, men som nå ikke får dekket kostnadene, sier han.
Han betegner situasjonen som dramatisk. – KS er i samtaler med regjeringen for å få dette løst, sier han.