Viktige veivalg for norsk jordbruk

I mars skal Stortinget behandle regjeringens jordbruksmelding.

●● Norge og Europa står overfor et veiskille. Skal ønsket om en effektiv og internasjonal konkurransedyktig matproduksjon dominere målene for sektoren, eller skal vi ha et landbruk som også tar hensyn til naturverdier og fugleliv?

Hva Stortinget bestemmer vil legge føringer på norsk jordbrukspolitikk i mange år fremover. Vi ber dem huske på at solide miljøhensyn skal tas i alle sektorer. I jordbruksmeldingen skriver regjeringen at de ønsker å satse på et jordbruk med fokus på «grønn konkurransekraft» som stiller krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. Med de konkrete tiltakene i jordbruksmeldingen tar de oss ikke dit.

Flere fuglearter med jordbrukslandskapet som levested er i tilbakegang. Intensivt drevet jordbruk har ført til at arter som åkerrikse, storspove, vipe og sanglerke er truede arter. Den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene.

Siden fugler er gode miljøindikatorer, tyder fuglenes tilbakegang på en generell nedgang i naturmangfoldet, inkludert økosystem og arter som gir mennes- ket viktige tjenester som vannrensing og pollinering. Totalt 565 arter som er oppført som trua på den norske rødlista er avhengige av ulike typer kulturlandskap, og tilsvarer hele 24 % av artene på lista.

Jordbruksvirksomheten er en betydningsfull distriktsnæring som sikrer oss nødvendig matproduksjon. På mange måter er jordbruket landet mest elementære og fremtidsrettede næring, men bondeyrket skal ikke være en jobb for idealister.

Jordbruksmeldingens mål og tiltak vil kun føre et allerede intensivt landbruk videre i retningen mot større jordbruksenheter og færre bønder. Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198.000 til 42.000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 % lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer.

Vanskelig tilgjengelige areal brukt til beitemark og mer ekstensiv drift har stor betydning for insekter, fugler og dyr. Vi frykter at disse vil fortsette å gå ut av produksjon når små- og mellomstore gårdsbruk legges ned, og ressursgrunnlaget løsrives mer og mer fra gården. Med i dragsuget følger fuglebestandene. Topografiske og klimamessige særegenheter har skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse. Naturmangfoldet er særlig knyttet til restbiotoper som for eksempel åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer, mens bevaringsrettede virkemidler for fugler kan inkludere utsatt slått, utsatt eller mindre gjødsling, bevaring av kantsoner, fuglevennlige fangdammer, heving av grunnvannsnivå, mosaikk-jordbruk og endret slåttemønster. de seg ut, er å gi opp.

Kirka trenger alle kristne for å gjøre den bedre. Denne striden er gammel. Foreldrene lette i tre dager før de fant Jesus i tempelet. «Visste de ikke at jeg må være i min fars hus?»

Jesus gikk alltid i tempelet når han var i Jerusalem, selv om det var fariseerne o de skriftlærde som hadde makten. Jesus kjempa for at tempelet virkelig skulle bli et Guds hus. Hvorfor melder kristenfolket seg ut av kirken? Hvordan kan de da påvirke det kristne liv i kirka?

Ja, for vi ønsker vel at kirka fortsatt skal et symbol på at Norge er et kristent land?

Mitt råd er: Bli i kirka og kjemp for innholdet. Utenfor kan vi ingenting gjøre. være en unnlatelsessynd, den vil ikke vi begå.