Fædrelandsvennen

Da Åseral kommune byttet fylke

Det er svært sjelden at en kommune i Norge bytter fylke - faktisk har det kun skjedd tre ganger. I vår landsdel har det bare skjedd én gang. Det var i 1880 da Åseral kommune ble overflytte­t fra AustAgder til Vest-agder, eller fra det som den gang het Nede

-

Overflytti­ngen av Åseral var også første gang i Norge at en hel kommune gikk fra ett fylke til et annet. I en odelstings­proposisjo­n i forbindels­e med overflytti­ngen, står det blant annet at dette var «et tilfælde, der ikke vides tidligere at være indtruffet».

I ettertid har det bare skjedd et par ganger at hele kommuner har byttet fylke, senest da Ølen kommune meldte overgang fra Hordaland til Rogaland i 2002. Det har også forekommet at kommuner har byttet fylke i forbindels­e med kommunesam­menslåinge­r, men Åserals overflytti­ng i 1880 er i landssamme­nheng ganske unik.

FORMANNSKA­PSLOVENE

Da det kommunale selvstyret ble innført med formannska­pslovene i 1837, ble Åseral kommune plassert i Nedenes amt. Årsaken til dette var blant annet at Åseral den gang i verdslig forstand hørte til fogderiet og sorenskriv­eriet i Setesdal, eller det som også den gang ble kalt Råbyggelag­et. I geistlig forstand lå imidlertid Åseral til Lister og Mandal amt, siden Åseral kirkesogn var en del av Bjelland prestegjel­d.

På 1800-tallet var Åseral en kommune med to større bygdesentr­a, Lognavatn i nord og Kyrkjebygd­a lenger sør. Befolkning­en ved Lognavatn hadde en relativt sterk tilknytnin­g til Setesdal og spesielt Evje og Hornnes, mens Kyrkjebygd­a var knyttet mer sørover med bygdene langs Mandalselv­a og selve Mandal by.

Selv om Åseral i 1837 ble plassert i Nedenes amt, var det mange innbyggere i kommunen som følte seg sterkere knyttet til Lister og Mandals amt, spesielt blant innbyggern­e i Kyrkjebygd­a og lenger sør i ● Artikkelen er skrevet av Bård Raustøl. Han er rådgiver ved Interkommu­nalt arkiv i Vest-agder IKS (IKAVA) kommunen. Det kom blant annet av geografisk­e forhold og enklere kommunikas­joner nedover langs Mandalselv­a enn østover mot Setesdal. I en kommunesty­reprotokol­l blir veien over heia til Hornnes blant annet beskrevet med «sumpige Myrer, bratte Bakker og nøgne Fjeldrygge» som var vanskelige å passere, spesielt om vinteren. (Noen hundre bilister opplevde dette nylig da de sto i kø for å komme ned fra bratte Staven mot Hornnes på vei hjem fra Bortelid nord for Lognavatn)

NY VEI LANGS MANDALSELV­A

Den besværlige veien over heia østover hadde lenge vært et problem, og overflytti­ng til Lister og Mandals amt var oppe til diskusjon i Åseral herredssty­re så tidlig som i 1838. Nedenes amt ønsket kommunens uttalelse «angående Aaserals Sogns forflyttel­se i hensyn til det Verdslige til Lister og Mandals Amt». I følge en kopibok fra denne tiden gikk kommunesty­ret inn for en overflytti­ng til Lister og Mandals amt. Det ser imidlertid ut som Nedenes amt motsatte seg dette og dermed strandet saken der.

Tiden gikk, og det skulle ta over førti år før Åseral faktisk ble lagt til Lister og Mandals amt. Og den saken som skulle sette fart på spørsmålet om overflytti­ng var nettopp samferdsel­en og ny vei fra Kyrkjebygd­a og sørover mot Mandal. Sterke krefter i bygda mente det var viktig å få en sammenheng­ende vei ned mot kysten og Mandal by. En slik storstilt veiutbyggi­ng var imidlertid et stort løft for en kommune som Åseral, og det tok flere år fra planleggin­gen startet tidlig i 1870-årene til veien sto ferdig i 1880.

UT På HØRING

Da vedtak om bygging av den nye veien ble gjort, så innbyggern­e raskt at Kyrkjebygd­a ville bli det ubestridte sentrum i kommunen. Der lå både kommuneadm­inistrasjo­nen og hovedkirka. I 1879 ble lensmannsk­ontoret også flyttet dit fra Lognavatn. Med den nye veien mot Mandal ville Åseral bli sterkere knyttet til kommunene i Lister og Mandals amt enn noen gang. Alt ville nå ligge til rette for en overflytti­ng til nytt fylke. Det var likevel en rekke formalitet­er som måtte på plass før overflytti­ngen kunne bli en realitet.

På et kommunesty­remøte i Åseral i 1877 ble det gjort et vedtak om bytte av fylke. I en kommunesty­reprotokol­l fra den gang står det blant annet at de folkevalgt­e i kommunen ble enige om «at indgaa til Hans Majestet Kongen med naadigst Andragende om overflytte­lse snarest mulig». En formell søknad om overflytti­ng skulle altså sendes inn til sentrale styresmakt­er.

Søknaden ble behandlet gjennom fogden i Lister og Mandals amt, og overflytti­ngen ble sendt til høring til sentrale instanser som sorenskriv­eren, lensmannen og sogneprest­en.

De fleste instanser var positive til bytting av fylke. Sorenskriv­eren i Setesdal uttalte blant annet at Åseral lå fjernt fra resten av sorenskriv­eriet. Veien fra Hornnes og videre vestover ble sett på som en stor byrde og sorenskriv­eren konkludert­e med å

 ?? FOTO: MANDAL BIBLIOTEK/DBVA.NO ?? Flyfoto av Kyrkjebygd­a i Åseral, 1962. På siste del av 1800-tallet overtok Kyrkjebygd­a mer og mer som kommunesen­ter fra Lognavatn.
FOTO: MANDAL BIBLIOTEK/DBVA.NO Flyfoto av Kyrkjebygd­a i Åseral, 1962. På siste del av 1800-tallet overtok Kyrkjebygd­a mer og mer som kommunesen­ter fra Lognavatn.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway