Det store slaget om Otra-verdiene
I 120 år har Otras vann blitt strøm. Nå skal sju kommuner finne ut hvor mye mer de skal kreve av regulant Otteraaens Brugseierforening for bruken av elvevannet.
– Vi har hatt et par møter. Ordførere og rådmenn har vært hos advokat i Oslo. Vi har bestemt oss for å koordinere innsatsen og begynt å se på hva vi skal kreve.
Det sier rådmann i Bykle, Tallak Hoslemo, om det som kan bli et gigantslag om kjempeverdiene i Otra-vassdraget.
MILJØKAMP
Kommunene vil forsøke å dokumentere miljøutfordringer og at kraftverkene må betale mer tilbake til fellesskapet i form av miljøforbedringer for å utnytte elvevannet. Stikkord er Byglandsfjordsbleka, villrein, krypsiv og minstevannsføring og miljøfond.
Kommunene er Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla og Kristiansand.
Det er noen få år siden at Stortinget vedtok å gjøre konsesjonene i Otra evigvarende for kraft- verkseierne. Til gjengjeld skal konsesjonene revideres hvert 30 år for å oppdatere konsesjonsvilkårene til dagsaktuell miljøforvaltning.
– Vi ser for eksempel annerledes på krypsivproblemene nå enn vi gjorde før, eller påvirkningen på villreinens trekkruter, sier Hoslemo.
KOST/NYTTE
Otteraaen Brugseierforening er motpart. Daglig leder i den mek- tige eiersammenslutningen er Grunde Johnsen, han er også adm. dir i Otrakraft, det største kraftverkselskapet i dalen.
Johnsen er opptatt av at Otteraaens Brugseierforening ikke pålegges miljøtiltak som ikke er samfunnsøkonomisk nyttige.
– Otteraaens Brugseierforening støtter hovedformålet med vilkårsrevisjoner, men dersom nye vilkår reduserer kraftproduksjonen, fleksibiliteten eller flomdempingen må den sam- funnsmessige verdien av miljøforbedringene overstige de samfunnsmessige kostnadene, sier han.
– Jeg minner om at kraftproduksjonen i seg selv er miljøvennlig. Vi produserer 100 prosent ren energi. Derfor er det ekstra viktig å tenke kost/nytte i forbindelse med miljørevisjonen, sier han.
Johnsen minner også om at regulantene i Otra allerede nå finansierer miljøtiltak. Han bruker blekeprosjektet som eksempel.
– Over 20 milllioner kroner er brukt og målsetningen er å redde den unike Byglandsfjordbleka og gjøre den selvrekrutterende innen 2020, sier Johnsen.
Kampen om Otras vann og miljø vil pågå mange år. Prosessen begynner med at kommunene krever vilkårsrevisjon. Deretter er det høringer og anbefalinger og høringer og innstillinger, inn til avgjørelsen blir fattet av Kongen i Statsråd.
Deretter kan regulanten frasi seg konsesjon hvis kravene oppleves for strenge. De nye konsesjonsreglene vil ventelig komme på plass rundt 2022.
Underveis kan også partene bli enige om en frivillig løsning. Det skjedde mellom Sira Kvina Kraftselskap og kommunene langs de vassdragene i fjor.
– Tror du det blir tøffe tak, rådmann Hoslemo?
– Det handler om store og viktige ting både for Otteraaens Brugseierforening og oss i kommunene. Samtidig har vi stor forståelse og respekt for hverandre, sier Bykle-rådmannen.