Om å bygge murer

President Trump vil bygge en mur mot Mexico - og det er det gode grunner til å protestere mot dette. Muren vil selvsagt bli bygd på USAS territorium.

●● Men hvorfor hører vi ikke like omfattende protester i mediene mot Israels apartheidmur - som til og med er bygd på et annet folk territorium, tvers gjennom palestinske eiendommer? Hvor er alle de som til vanlig gjør det til prinsipp å forsvare den private eiendomsretten?

Israels bygging av en seperasjonsmur på okkupert område på Vestbredden er mye mer omfattende enn Berlinmuren var i sin tid. Mens Berlinmuren var på 155 kilometer og aldri over 3,6 meter, er denne muren 700 kilometer og opp til åtte meter høy.

Bare 15 % av muren går langs grensa til Israel og Vestbredden (den grønne linja). Israel argumenterer med at det er en sikkerhetsmur.

Men hvorfor skal da 85 % av muren gå over palestinsk land, dele palestinske landsbyer i to, stenge 60.000 palestinere inne mellom grensa til Israel og Vestbredden?

Muren er i noen områder et avansert system med blant annet elektriske gjerder, piggtråd og overvåkingskameraer. Det er bygd en buffersone på 30 til 100 meter med sand som brukes som påskudd for å rive palestinske hjem, oliventrær og infrastruktur som ligger for nært til muren. Muren er fordømt av Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag, av EU og FN. Ingen land støtter offisielt verken bosettingene eller muren.

Israels okkupasjon er fordømt av FN i flere resolusjoner. Samti- dig er det minst 700.000 bosettere i 250 kolonier og utposter på okkupert palestinsk område, i Øst-jerusalem og på Vestbredden. Bosetterne blir støttet av de israelske myndighetene som lokker med billig husleie og god infrastruktur. Israel har tatt hånd om 85% av vannressursene.

Det finnes egne motorveger og bussruter som bare er reservert for israelere slik at de slipper å kjøre gjennom de utallige sjekkpunktene. Palestinerne blir mer og mer stengt inne i små enklaver mellom koloniene, sjekkpunktene og muren. Dette blokkerer for enhver utvikling av palestinske lokalsamfunn, livsgrunnlag og muligheter til egen nasjonalstat.

Israel godkjente nettopp nye bosettinger i det okkuperte ØstJerusalem og Vestbredden. Det naturlige svaret er å boikotte israelske varer og støtte norsk anerkjennelse av en palestinsk stat, noe Regjeringa med støtte av Arbeiderpartiet, har nektet.

●● Jeg har i tretten måneder snudd alle stener for å finne løsninger og tilpasninger, uten å få nødvendige forenklinger for næringen. Noen ganger må man stoppe opp å evaluere, og ta en helhetlig vurdering.

De tilbakemeldingene jeg fikk fra mange av aktørene var at reglene var for kompliserte, og at de la unødvendige byrder særlig på de mindre bedriftene.

10. januar i år møtte jeg representanter fra fiskemottak og fiskere på Skagerrakskysten. Der fikk vi klargjort flere problemstillinger som var aktuelle i denne regionen. Her fryktet de for nedleggelse av mottak, vanskelige forhold fiskerne, og var veldige tydelige på at reglene for det nye journalsystemet ikke var tilpasset de små mottakene.

Forenklingen jeg nå har besluttet innebærer at vi fjerner plikten i den såkalte landings- og sluttseddelforskriften til å føre produksjonsjournal og journal for lager.

Kravene til vekter og innveiing ved landing skal selvfølgelig videreføres. All fisk som landes skal fortsatt veies fortløpende, og det skal utstedes landings- og sluttsedler som før. Alt uttak av fisk som transporteres fra det enkelte mottaksanlegget skal fortsatt journalføres umiddelbart. At vi legger best mulig til rette for en effektiv og moderne ressurskontroll er helt avgjørende for Norge som sjømatnasjon.

Den nye landingsforskriften trådte i kraft 1. januar 2015. Fra 1. januar i år ble bedriftene også på- lagt å føre journal over fisk som ble satt i produksjon. Journalen skulle blant annet inneholde opplysninger om når produksjonen var satt i gang, art, produkttilstand, kvantum og anvendelse. Det skulle også føres opp detaljerte opplysninger om transport av fisken. Forenklingen innebærer altså at bedriftene ikke skal trenge å journalføre så detaljert som det tidligere ble lagt opp til.

Vi må å ha god ressurskontroll, men det må skje på en måte som ikke truer arbeidsplasser og mottak langs kysten. Nå mener jeg vi har funnet en løsning som ivaretar begge deler.