Tynne steder

2 Mos 2,23-3,6

«Hellig grunn» er et uttrykk som brukes i mange sammenhenger. For en gammel Leeds-supporter, så må det være Elland Road. Eller, for en Liverpool-fan, opplevelsen av å sette sin fot innenfor portene på Anfield første gang. Men er det slik at det faktisk finnes hellige steder? Da tenker jeg ikke fotball, men steder hvor en kan kjenne et gudsnærvær på en helt spesiell måte? I Tradisjonen etter Ørkenfedrene, så brukes et begrep som kalles for «tynne steder». Steder der en kan kjenne Guds nærvær. Steder der hinnen mellom himmel og jord er mye tynnere enn ellers. Det kan sikkert diskuteres om slike steder faktisk finnes. Gud er alltid nær oss. Hele tiden og overalt. Problemet er nok heller at vi ofte ikke er nær oss selv. Hjemme hos oss selv.

Uansett: Jeg tror på tynne steder. Kanskje ikke i den forstand at her er Gud mer til stede enn andre plasser. Men i den forstand at det finnes steder som på en spesiell måte hjelper oss å åpne opp og forstå at Gud finnes, at han faktisk er nær. Når vi kjenner dette, da er vi på hellig grunn. Enten det er på Stangefjellet med utsikt utover skjærgården utenfor Flekkerøya, eller det er i en katedral. Eller på The Holy Island, Lindisfarne. Eller i biskop Thomas sin kirke på Anafora, Egypt. Eller foran alteret i din egen lokale kirke. Det finnes steder som stemmer sinnet til andakt, som hjelper meg å forstå at Gud alltid er nær, at han elsker meg og lengter etter at jeg skal forstå det og våge å nærme meg han. Et slikt sted fortelles det om i 2. Mosebok. Moses som nærmer seg dette merkelige fenomenet, busken som står i brann uten å brenne opp. «Ta skoene av, for stedet du står på er hellig grunn» får han høre. Slik får Moses oppleve sitt tynne sted og får mot og frimodighet til å møte alt som ligger foran. Finn ditt tynne sted! Stedet som kan hjelpe deg til å forstå at Gud alltid er nær deg, overalt og hele tiden. Ja, at Gud er i deg, og ønsker å gi deg mot og frimodighet til alt som ligger foran.