Norgesmestere fra Vågsbygd
Fem jenter fra forskningslinja ved Vågsbygd videregående danket ut 4200 elever fra hele landet og vant den nasjonale konkurransen Grønt Entreprenørskap.
– I Trondheim fikk vi oppgaven klokken 11 og måtte levere besvarelsen innen klokken sju neste morgen. Vi begynte å jobbe med en idé, men kasserte den klokken 19 og hev oss over en annen. Den holdt vi på med til nærmere klokken to på natta, sier Frida Føreland.
Hun og klassevenninnene Jenny Leire, Maria Pham, Unni Eline Melvoll og Tonje Tveitdal er blitt hentet ut fra undervisningen på forskningslinja på Vågsbygd videregående skole. De skal intervjues og fotograferes, må vite. Årsak: Laget deres, Fremtidens bygd, har gått helt til topps i den nasjonale konkurransen Grønt Entrepenørskap, arrangert av statlige Enova og med totalt 4200 deltagere fra en haug med skoler rundt om i landet.
De landet på Kjevik kvelden før intervjuet og virker ennå litt oppspilte.
– Har dere feiret?
– Feiret? Det ble en baguet- te på flyplassen. Men vi har fått masse gratulasjoner, altså! forteller den samme Frida.
SLO UT 26 LAG
Da de vant finalen i Trondheim tidligere denne uka, slo de ut 26 andre lag. Men veien som førte dem helt til topp, startet med en intern konkurranse på Vågsbygd videregående.
– Der deltok 16-17 grupper fra første og andre klasse, opplyser lærerne Ragnhild Holme Qvist og Eirik Sørstrand, som underviser i teknologi- og forskningsfag, han også i fysikk.
At vinnerteamet består av fem jenter, var litt tilfeldig. Det bare ble sånn. Det er faktisk gutter også på forskningslinja.
At de vant i Trondheim, var derimot slett ikke tilfeldig. Her er innledningen til begrunnelsen: «Juryen er imponert over hvordan vinnergruppen har tenkt helhetlig. Ikke bare vil de løse et miljøproblem; de setter klima og miljø i en større sammenheng og gjør problemer til muligheter.»
SPILLVARME OG CO2
Oppgaven de fikk seg presentert, hadde utgangspunkt i Eramet Sauda. Hva kan spillvarmen fra bedriften brukes til, og hvordan håndtere Co2-utslippene?
– Vi så på både spillvarme og CO2 som ressurser og muligheter, ikke problemer. Co2-en ville vi bruke til to beslektede formål: som mat til alger, som omdanner CO2 til oksygen, og som selv kan brukes som fôr til fisk. Og som næring til spisbare planter i drivhus; de omdanner jo også CO2 til oksygen, forklarer kvintetten i kor.
– Noe av spillvarmen går til drivhusene, resten til å varme opp vann som kan sendes ut i fjernvarmerør, fortsetter Unni Eline Melvoll.
Andre lag var inne på samme løsning. Men Fremtidens bygd la vekt på en ekstra dimensjon:
– Vårt konsept betyr næringsutvikling som gjør det bedre å leve i ei bygd som Sauda. Det er bra at folk flytter fra byene til landet, fremholder Jenny Leire.
– Og Co2-utslippene vil alltid være der. Det gjelder å bruke dem fornuftig, legger Unni Eline Melvoll til.
– Dere vant 2000 kroner. Hva skal de brukes til?
– Shopping? Det gikk litt penger i Trondheim, så de er vel egentlig brukt allerede!