Det kontantløse samfunn
Det jubles over fremtidsutsiktene et kontantløse samfunn gir. Andre er skeptiske og lurer på hva det vil bety for oss.
Når hadde jeg behov for kontanter sist, bortsett fra da lokale loddselgere kom på døren? Kunne jo sikkert «vipsa» noen kroner om det hadde hvert tilrettelagt for det, så jeg ville ikke hatt bruk for kontanter da heller. Ikke fullt så greit med han som solgte ved og ville ha kontant betalt. Kanskje var han ikke interessert i å få «vipsing» registrert? Redd for «storebror» som alltid ser deg, skattemyndigheter og slikt? Transaksjoner utenfor myndighetenes kontroll blir vanskelig uten kontanter.
Jeg ser for meg situasjoner der den elektroniske betalingsformen ikke alltid vil strekke til. Noen vil fremdeles føle behov for en skjult økonomi. Det myndighetene så gjerne vil til livs. Vil det kanskje utvikle seg en parallell økonomi der det meste er basert på elektroniske transaksjoner, men der noe vil foregå ved bytte av tjenester og varer slik det var i middelalder og vikingtid? Er det nødvendigvis et tilbakeskritt? Delingsøkonomi er jo et varmt begrep for tiden. Kanskje vil den få bedre forhold å utvikle seg på? Vil en betalingsring av gull rundt ar- men bli en alternativ betalingsform igjen?
Folkets verdier og bevegelse skal kontrolleres og skattes. Blir vår frihet i enda større grad en illusjon? Jubler vi for enda en elektronisk duppeditt vi ikke kjenner rekkevidden av?
Så var det «hacking», da. Hvor sikker er den elektronis- ke formuen din? Hvem tar ansvar og kostnader? Jeg er opptatt av er hvordan samfunnet stadig blir mer sårbart. Har vi nødvendige reserveløsninger? Det fungerer jo greit, sier noen og holder telefonen i været.
Glemt er dager med strømbrudd, der til og med nødnettet var nede. Glemt er langvarig kvelder med levende lys i heimen grunnet kabelbrudd i de dype snøfylte sørlandske skoger. Du verden så hjelpeløse vi blir når nettet ligger nede, telefonen sliter med batteri, betalingsterminalen ikke kvitrer lengre, kontantene borte, og alle elektriske, selvkjørende biler og busser står fordi de ikke får strøm og ladning.
Hvor er backup-systemene? De virker jo temmelig fraværende? Hva er kravene til sikring mot hendelser? Kommer kostnadene til å havne på gebyrene, og skatteseddelen vår? Enda et steg inn i forskjellssamfunnet der kun de rike har råd? Hva gjør de på Tinget, direktoratet for samfunn, sikkerhet og alt det der med saken? Blir det hele pakket ned i flere store politiske ord og overlatt de kommersielle private aktørene? Ord som ikke engang holder ut stortingsperioden.
Skal det være nok å trekke en kontakt ut av veggen får å legge halve landet øde? Bør det ikke være dobbelt sett kabler, for å si det litt enkelt, så ikke alt blir mørkt og stille når noen vipper over feil bryter, bommer litt på tastaturet eller graver over en kabel? Bør ikke sikkerhetssystemene være på plass før vi utvikler samfunnet enda mer i denne retningen? Hvor står vi egentlig i dag?
Hva gjør de som vil hit på ferie, og ikke har det samme kontantløse samfunn der de kommer fra? Får de en gratis telefon på turistkontoret, eller i «minibanken» på flyplassen, så de kan Vipse litt? Jubelen for det kontantløse samfunn høres ut som reklamen mange av oss kjenner. «Det funker for meg.» Gjør det egentlig det, - alltid?
Er vi i ferd med å bygge en ny fremtid i litt for høyt tempo? Er vi modne for blant annet, - et samfunn uten cash?
❞ Så var det «hacking», da. Hvor sikker er den elektroniske formuen din?