Fædrelandsvennen

Omlegging av verden

Valget av Trump som president i USA, Brexit og framvekste­n av globaliser­ingskritis­ke bevegelser har fått svært mange kommentato­rer til å komme med mye billig prat.

- OLE LANGELAND

En fokuserer sterkt på at en del av de nye strømninge­ne har et høyrepreg. Man er så skremt, så skremt!

Det blir fort trukket vilkårlige parallelle­r til trettitall­ets fascisme og nazisme. Hvis en ser på et ytre bilde, så kan en gjerne finne et eller annet som kan underbygge en slik forståelse.

Men dersom en ser de større sammenheng­er i dagens situasjon, bør man forstå at sammenlign­ingen ikke holder. Den nyliberali­stiske epoken, som begynte på Ronald Reagens tid, er i ferd med å gå over.

Den globaliser­ingen som den internasjo­nale storkapita­l har tilskyndet møter sin grense. Folk omkring hele verden opplever at det skaper arbeidsløs­het og sosial tilbakegan­g. Kina har kunnet utvikle sin økonomi gjennom eksport til det vestlige marked. Det har skjedd på bekostning av arbeidspla­ssene her. En omlegging blir tvingende nødvendig og den nye amerikansk­e presidente­n har tatt opp hansken. Så er det tvingende nødvendig at det søkes en felles forståelse mellom vestlige og asiatiske land. Men ting kan ikke fortsette i samme spor som før.

Det er helt på sin plass at de enkelte land vektlegger sine egne interesser i handelen med andre land. Det er både mer rasjonelt og mer redelig, enn å knytte handelen til abstrakte kosmopolit­iske og konstruert­e prinsipper. Grunnlegge­nde for alt varebytte må være at det er felles interesser tilstede. Hvis denne helt nødvendige virkelighe­tsforståel­se, knyttet som den er til folkenes reelle sosiale liv, blir bortforkla­rt som nasjonalis­me av en ondartet type, er man ute av stand til å møte en virkelighe­t som stadig endrer seg på en kvalitativ måte. En har kanskje en tenkemåte hvor en tror at alt bare endrer seg på den kvantitati­v måte? et litt paradoksal­e er at de vanlige globaliste­ne er opptatt med klimatenkn­ing, mens de nye bevegelsen­e til dels har med seg noen som avviser dette. Det er paradoksal­t fordi en mer klimavennl­ig økonomi bør innebære at nærmarkede­r utvikles og at den globale handel bremses noe. Det kan være riktig ut fra økonomisk tenkning, sosiale hensyn og være energispar­ende. Nasjonalst­aten er det beste

Dgrunnlage­t for å skape rammebetin­gelser for en slik utvikling Et frihandels­regime, tilrettela­gt for storkapita­listene gjennom ulike tvangstrøy­er, byråkratis­ke og vidløftige juridiske prinsipper vil forhindre og forsinke en kreativ og klimavennl­ig utvikling på et lokalt, nasjonalt eller regionalt plan. Folkets motstand mot TTIP, TISA, CETA og lignende opplegg bærer bud om en kursendrin­g bort fra en tenkemåte som hører fortiden til.

For sosialisti­sk innstilte mennesker og andre progressiv­e må rasisme og fremmedfie­ndtlighet bekjempes. Men en må forstå årsaken til disse negative tendenser og ikke søke isolasjon og beskyttels­e mot folk som sloss for sin sosiale eksistens. Det er storkapita­listene og elitene rundt dem som er årsaken til etniske konflikter gjennom en feilslått økonomisk politikk som fører til skjevheter. Vi må også her selvfølgel­ig nevne de fatale intervensj­onskrigene og de ekstreme gruppering­er som er oppstått i kjølvannet.

Hvorfor ble det to store kriger i forrige århundre? i blir nødt til å se de to verdenskri­gene i sammenheng og legge mer vekt på å finne ut årsakene til krigsutbru­ddet i 1914 enn å vektlegge 30-tallets fatale utvikling. Den første verdenskri­gen sørget datidens politiske sentrum for, og ikke spesielt ytre høyre. Sosialdemo­kratiet spilte en helt avgjørende rolle i krigsutbru­ddet. Så må en kunne si at nazismen og den siste verdenskri­gen var en følge av den første.

Skal en kjempe for fred og stabilitet i verden, så må en først og

Vfremst feste blikket på de potensielt farlige bakenforli­ggende foreteelse­r og ikke se seg blind på spektakulæ­rt negative ting. Det er viktig å innse at den gjennomsni­ttlige politiske aktør eller de grå eminenser, kan begå de aller største og skjebnesva­ngre feil uten noe skrik og skrål. å har vi jo den borte i USA som skriker og skråler en del, men som faktisk sier noen fornuftige ting. Han fikk sagt at den stormakten han skal lede ikke bør fortelle hvordan det skal være i andre land, men heller selv bli et skinnende eksempel.

Så vil noen tro at handel er nøkkelen til en fredelig verden; bare vi kjøper og selger, så dreper vi ikke hverandre. En kan nevne denne historien: Storbritan­nia var ikke flink på optikk og offiserene manglet kikkerter. Man fant ut at Zeiss optikk var det beste, produsert i Tyskland. Bestilling ble sendt og effektuert – under 1. verdenskri­g!

SSå vil noen tro at handel er nøkkelen til en fredelig verden; bare vi kjøper og selger, så dreper vi ikke hverandre.

 ?? ARKIVFOTO: NTB SCANPIX ?? Kina har kunnet utvikle sin økonomi gjennom eksport til det vestlige marked. Det har skjedd på bekostning av arbeidspla­ssene her. En omlegging blir tvingende nødvendig og den nye amerikansk­e presidente­n har tatt opp hansken, skriver artikkelfo­rfatteren.
ARKIVFOTO: NTB SCANPIX Kina har kunnet utvikle sin økonomi gjennom eksport til det vestlige marked. Det har skjedd på bekostning av arbeidspla­ssene her. En omlegging blir tvingende nødvendig og den nye amerikansk­e presidente­n har tatt opp hansken, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway