Fornuftig oljefondinnstramming

Å stramme inn på handlingsregelen til maks tre prosent av oljefondets avkastning, er fornuftig. Men vi mener ikke det samme om økningen til 70 prosent aksjeandel.

Statens pensjonsfond utland er den formelt korrekte betegnelsen. Men helt siden etableringen i 1990 har konstruksjonen vært allment kjent som «oljefondet». I årenes løp har det vokst til en formidabel pengebinge, i skrivende stund over 7,5 billioner kroner. Det tilsvarer mer enn 1,5 millioner kroner per nordmann.

Nå er jo fireprosenten aldri nådd, men målt i kronebeløp har den blå-blå regjeringen allikevel forsynt seg godt.

I 2001 etablerte den daværende Stoltenbergregjeringen den etter hvert så velkjente handlingsregelen. Intensjonen var at oljefondets grunnkapital skulle få evig liv. Følgelig kunne kun den årlige avkastningen hentes ut, og den gang ble forventningen til gjennomsnittlig avkastning over tid satt til fire prosent.

Så har altså fondet vokst, samtidig som renteog finansavkastningsnivået i verden har sunket til historisk lavmål. Det er allerede atskillige år siden sentralbanksjef Øystein Olsen og andre, ledende økonomer påpekte at å hente ut fire prosent av oljefondet, ville innebære å tappe det for kapital.

Nå er jo fire-prosenten aldri nådd, men målt i kronebeløp har den blå-blå regjeringen allikevel forsynt seg godt. Derfor var det fornuftig, og nærmest overmodent, at statsminister Erna

At statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen strammer inn på den berømte handlingsregelen, er på sin plass. Og overmodent.