Historisk men brutal storkommune
Det er riktig å slå sammen kommuner. Men prosessen ble feil.
●● Spørsmålet de med stor rett nå kan stille er: Hva var vitsen med å spørre oss, når dere likevel ikke vil høre på oss? Var alt engasjementet vårt forgjeves? Særlig stilt opp mot at regjeringen presenterte kommunereformen som en demokratireform vil mange i Søgne og Songdalen samt Lindesnes i dag føle resultatet som bittert.
●● Regjeringen og Venstre har rett i at de følger opp tidligere vedtak i Stortinget. Der det heter at reformen først og fremst skulle baseres på frivillighet. Men at unntak kunne gjøres i tilfeller der to kommuner sa ja og en sa nei. Sånn sett er det logikk i at Søgne og Lindesnes nå tvinges inn i hver sin storkommune.
●● Men også de sentrale politikerne som nå tar ansvar og fatter det endelige tvangsvedtaket, bør kjenne på den frustrasjonen de har skapt ved å legge opp til en prosess der folk flest først fikk delta i en folkeavstemning, men så blir overkjørt. ●● Derfor er det heller ikke mye høylytt jubel i dag blant de opprinnelige tilhengerne av sammenslåinger. Prosessen har kostet for mye. De modige ordførerne som kom til at det beste for deres innbyggere var en sammenslåing, ble stort sett stående alene på slagmarken. Og i enkelte tilfeller møtt med en argumentasjonsform som ikke er det folkestyret verdig, som motstanderne ellers hevdet å kjempe for.
❞ Neste gang må sentrale politikerne lære av denne prosessen
●● Dessuten bør alle som har støttet tanken om færre og større kommuner nå stanse opp og stille spørsmålet: Var det slik en kommunereform skulle se ut? Har vi nå fått en helhetlig reform? Har vi fått et logisk kommunekart der det er sammenheng mellom størrelse og oppgaver?
●● Svarene på de spørsmålene er dessverre åpenbare. Vi får riktignok en del sammenslåinger. Men de virker ganske tilfeldige. Og de resulterer i enda større forskjeller mellom kommunene enn før. I vår landsdel øker avstanden på alle vis mellom de minste kommunene Åseral og Bykle med rundt 950 innbyggere og storkommunen Kristiansand som nå vil runde 100.000. Litt lenger vest vil Nye Lindesnes seile opp som den klart dominerende aktøren i regionen. Fylkesvis blir det tre sammenslåinger i Vest-agder, ingen i Aust-agder. Det skal godt gjøres å se noen logikk i det.
●● Det sant at politikk er det muliges kunst. Og at det var dette som var mulig å oppnå i denne runden av kommunereformen. De borgerlige partiene sier også at reformen vil fortsette i årene fremover. Akkurat det siste er det grunn til å stille spørsmål ved. Lysten er neppe særlig fremtredende hos noen aktører etter de mange og lange rundene som nå nærmer seg en avslutning.
●● Og så. Til alt overmål kan det altså bli nok en omkamp. Hvis Sp og Ap får bestemme etter høstens valg, kan et flertall av de folkevalgte i Søgne og Lindesnes be om omkamp. Og avbryte de sammenslåingsprosessene som nå - etter så mye om og men - settes i gang. Fri og bevare oss vel.
●● Vi trenger færre og større kommuner. Men neste gang må de sentrale politikerne lære av denne prosessen. Stortinget er vårt øverste demokratiske organ. Det er det som må fastsette grensene. Uten å lure folk underveis gjennom folkeavstemninger som ikke betyr noe.