Fellesmøtenes forkynnere
Det er ikke nok for fellesmøte-komiteen i Kristiansand at prester avviser homofilt ekteskap. For samboerskap mellom heterofile er «like ubibelsk», mener komiteens leder, Rune Tobiassen.
Rune Tobiassen, som leder fellesmøte-komiteen i Kristiansand, synes det er «svært utfordrende» at domprost Bjarne Sveinall uttalte i Fædrelandsvennen tirsdag «at prestene i byen kun ønsker å delta i tverrkirkelig samarbeid der ingen av oss blir avvist som følge av vårt ekteskapssyn».
I Fellesmøtene er nemlig prester som vil vie likekjønnede uønsket på prekestolen.
– Egentlig ønsker jeg å treffe Den norske kirkes prester og snakke om dette. I det åpne brevet til kristne ledere som ble publisert i Fædrelandsvennen samme dag, avslutter Sveinall med at han ikke er «ute etter å møtes i avisspaltene, men i samtaler og gode møtepunkt». Da er det veldig rart, egentlig ironisk, å starte med en slik kronikk i media – uten å snakke med oss på forhånd, sier Tobiassen.
TRIST HVIS DE BRYTER
Til daglig er Rune Tobiassen pastor i Østsida Frikirke i Kristiansand.
– Vi i andre kirkesamfunn står fast på det klassiske ekteskapssynet. Det er Den norske kirke, og noen av prestene der, som har beveget seg bort fra dette. Da er det trist at de vil bryte med oss hvis vi ikke lar oss presse til å anerkjenne deres nye standpunkt, sier han, og minner om at to av ni i fellesmøte-komiteen representerer Den norske kirke. De er ikke prester.
HOMOFILI OG SAMBOERSKAP
– Kan Fellesmøtene benytte forkynnere som forteller at de avviser «læren om livets to utganger», det som på folkemunne kalles «evig himmel eller helvete»?
– Nei, for også et slikt syn er brudd med det Bibelen lærer.
– Kan Fellesmøtene benytte forkynnere som sier de godtar samboerskap mellom heterofile?
– Nei, for ut fra vår forståelse og det klassiske ekteskapssynet er både ekteskap mellom likekjønnede og samboerskap like ubibelsk. Og dette er ikke noe fellesmøte-komiteen vår har funnet på, men vårt syn har støtte i Cape Town-erklæringen – en videreføring av Lausannepakten, pakten som alle kristne kirker og organisasjoner, med unntak av Den norske kirke og Misjonsalliansen, har sluttet seg til, avslutter Rune Tobiassen.
AVSPORET SEKSUALITET
I Cape Town-erklæringen, som Tobiassen viser til, står det om «avsporet seksualitet»: «Avsporet seksualitet av enhver art, i enhver utøvelse av intimitet før eller utenfor ekteskapet slik Bibelen definerer det, er i strid med Guds vilje…» Og når erklæringen her omtaler ekteskap, er det definert som «det forpliktende, trofaste forholdet mellom én mann og én kvinne».
Dermed regner erklæringen både samboerskap mellom heterofile og all seksuell intimitet mellom homofile som avsporet seksualitet. Og videre står det at «misbruket og avgudsdyrkelsen som omgir avsporet seksualitet, bidrar til ytterligere sosialt forfall».
OMKAMP I VENNESLA
Som Fædrelandsvennen har omtalt tidligere, blir det arrangert fellesmøter i Vennesla i år til tross for at konflikt om Den norske kirkes vigselvedtak lenge gjorde dette usikkert. Der sier de det er «et kompromiss» at ingen forkynnere eller veiledere må mene at homofile skal få gifte seg i kirken.
– Vi har bestemt oss for å ta dette opp til ny vurdering i vårt menighetsråd til sommeren, sier menighetsrådsleder i Den norske kirke i Vennesla, Randi Sofie Hagen. Hun sitter også nå i den lokale fellesmøte-komiteen.
– Jeg vet ikke hva vi lander på, men ingen i vårt menighetsråd synes det er greit at vi deltar i fellesarrangement framover hvor flere av våre prester ikke er velkomne i prekestolen på grunn av sitt syn i én sak. Ingen samarbeidspartner kan bestemme hvem vi skal stille med, sier Hagen.
Prosten i Otredal, Gunnar Ellingsen, er blant dem som rammes av bestemmelsen i Vennesla.
– Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve noe slikt, og kan skrive under på alt kollega Bjarne Sveinall i Kristiansand skriver og sier i Fædrelandsvennen tirsdag.
Hovedtaler i Vennesla i år, er Elin Fagerbakke. Hun er leder av «Kvinner i nettverk».