Det ver­ste er å gå rundt og være be­kym­ret.

Faedrelandsvennen - - FREDAG -

–Det ver­ste er å gå rundt og være be­kym­ret. Be­kym­ret for at mam­ma skal få til­bake­fall. At jeg skal mis­te hen­ne, sier Anna Roks­vold. Vi sit­ter på et møte­rom på Man­dal vi­dere­gå­en­de sko­le. Foran oss sit­ter fem ung­dom­mer med mer livs­er­fa­ring enn de fleste jevn­ald­ren­de. De har be­stemt seg for å syn­lig­gjø­re hva det vil si å være på­rø­ren­de til noen som har kreft, hvor­dan syk­dom­men ram­mer he­le fa­mi­li­er. I man­ge til­fel­ler over fle­re år. Og i no­ens til­fel­ler så len­ge de har levd.

Bak­grun­nen er den år­li­ge inn­sam­lings­ak­sjo­nen til Kreft­for­enin­gen som fore­går i to uker i mars. I fle­re år har Ag­der-rus­sen og ele­ver på fle­re folke­høy­sko­ler vært med på ak­sjo­nen. De har be­stemt seg for å gjø­re en for­skjell.

I år er te­ma­et for ak­sjo­nen uhel­bre­de­lig kreft.

– Her vi­ses det et stort en­ga­sje­ment. Det er fantastisk å se at de unge bryr seg og vil gjø­re en inn­sats for and­re, sier kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Tru­de Vibeke Nygaard Om­land i Kreft­for­enin­gen.

I 2013 sam­let man­dals­rus­sen inn 316.000 kro­ner. Den­ne re­kor­den har rus­sen i år satt seg som mål å slå.

Kreft er i ferd med å gå for­bi hjer­te- og kar­syk­dom som den hyp­pigs­te døds­år­sa­ken i Norge. I sju fyl­ker har det­te al­le­re­de skjedd, der­iblant ag­der­fyl­ke­ne.

I år vir­ker det som om det er spe­si­elt man­ge ele­ver på Man­dal vi­dere­gå­en­de som har fa­mi­lie­med­lem­mer med kreft, det er i al­le fall det inn­tryk­ket ak­sjons­ko­mi­te­en for kreft­ak­sjo­nen på sko­len har.

– Vi hø­rer om man­ge skjeb­ner og his­to­ri­er, for­tel­ler Ca­thri­ne Skeie Kvid­berg­s­kår og Linn Heg­land som er an­svar­li­ge for inn­sam­lings­ak­sjo­nen.

Det tar ikke man­ge mi­nut­te­ne på møte­rom­met før de førs­te tå­re­ne vi­ses. Det er tungt og vans­ke­lig å snak­ke om at noen de

Det er fantastisk å se at de unge bryr seg og vil gjø­re en inn­sats for and­re.

TRU­DE VIBEKE NYGAARD OM­LAND, kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver i Kreft­for­enin­gen

er gla­de i er så syke, sær­lig av kreft som er så alvor­lig og alt­for of­te dø­de­lig.

MAM­MA MED KREFTSVULST

Vi har nevnt Anna, så la oss fort­set­te med hen­nes his­to­rie. Hun har en mam­ma som har en kreftsvulst i hjer­nen. Den si­tua­sjo­nen har Anna levd med det mes­te av sitt liv.

– De opp­da­get den da jeg var fem år gam­mel. Hun ble ope­rert og så roet den seg i man­ge år. Men så for 3–4 år si­den voks­te svuls­ten igjen.

Det ble nye ope­ra­sjo­ner, mer celle­gift­ku­rer og stråle­be­hand­ling. Akku­rat nå er si­tua­sjo­nen sta­bil, men fa­mi­li­en vet ikke om svuls­ten kan be­gyn­ne å vokse igjen.

– Det er fryk­te­lig å gå slik å ven­te. Usik­ker­he­ten er vans­ke­lig, sier Anna.

LEVD MED KREFTEN HE­LE LI­VET

Ved si­den av Anna sit­ter Fred­rik Wie­se­ner. Før han ble født, ble det kon­sta­tert kreft hos beg­ge for­eld­re­ne hans. Så han vet ikke om noe an­net enn å ha en mam­ma og pap-

FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Den­nis Tor­kel­sen ved sine beste­for­eld­res grav ved Od­der­nes kir­ke. Her hvi­ler hans far­mor, Ka­ri, som døde av en kreftsvulst på hjer­nen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.