. Bekymret for at mamma skal få tilbakefall.
pa med kreft.
Faren har leukemi, mens moren har en sjelden kreftvariant som heter sarkom. Det er en fellesbetegnelse på en krefttype som oppstår i kroppens bevegelsesapparat og bindevev.
– Sykdommen hos dem har alltid preget oss som familie sterkt. Hvor alvorlig det har vært har kommet og gått, men de er ofte på sykehus, sier Fredrik.
Han forteller at sommeren 2015 var det kritisk for faren og fare for livet. Stemmen svikter når han snakker om telefonen han fikk om hvor alvorlig syk faren var da. Krisen er over nå, men de vet ikke hva fremtiden bringer.
– Det er i bakhodet nesten hele tiden. Jeg går og tenker på hvordan de har det, redselen for å miste dem, sier han.
MISTET BESTEFAREN
Veronica Bjelland Syvertsen hadde et sterkt forhold til sin bestefar i oppveksten.
– Jeg dro flere ganger til ham og beste- mor når ting var litt kjipt. Å være sammen med dem fikk tankene over på bedre ting, uten at de helt var klar over det selv. Humøret hans og godheten hans smittet på en måte litt over på meg, smiler hun.
Så da han sommeren 2014 fikk bukspyttkjertelkreft var det innledningen til en svært tung tid for henne.
– Jeg stengte følelsene inne i meg. Følte at dersom jeg ikke sa det høyt, så stemte det ikke at han var syk, sier Veronica.
Men i romjula døde bestefaren. Hun sørget tungt, hadde humørsvingninger og syntes det meste var vanskelig.
– I dag prøver jeg å tenke på de positive opplevelsene jeg hadde med ham. Og jeg husker at han ofte sa at han håpet de i framtida ville finne medisin mot kreft. Selv da han hadde det som verst tenkte han på andre, sier 18-åringen.
TRE BERØRTE FAMILIEMEDLEMMER
Så kommer vi til Dennis Torkelsen. Mange vil kjenne ham som en aktiv ungdomspoli- tiker. Nå er han fylkesleder for AUF.
– Å engasjere seg i politikken har absolutt hatt med kreften å gjøre. Ønske om å gjøre noe positivt for de rundt meg og samfunnet, ikke bare å gå rundt og tenke på det negative, sier 18-åringen.
Hans historie er også tung og vanskelig. Da han var 11 år mistet han sin farmor som døde av nyrekreft.
– Vi var veldig tette. Jeg kan huske alle besøkene hos henne, hvordan hun ga meg havregrøt til frokost.
Det tok bare noen måneder fra beskjeden kom til hun døde. Dennis beskriver hvordan hun mistet håret av behandlingen, gradvis visnet bort og til slutt falt i koma og døde.
– Den perioden bare sluttet jeg å føle noe. Det må ha vært en slags beskyttelse, sier han.
BROREN FIKK KREFT
To år etter fikk hans eldre bror testikkelkreft. Men fordi broren bodde