Reft, er en ensom følelse.

kreft.

– Det skjer jo, at folk spør hva min far har slags yrke. Så må jeg jo si at han er død. Da blir de perplekse mens jeg kjenner på følelsen av å være flau. Flau over å måtte si at jeg ikke har noen pappa.

Det samme sier Fredrik. Hans foreldre er ikke i stand til å jobbe på grunn av sykdommen.

– Så om noen spør hva de gjør, må jeg jo si at de ikke kan jobbe. Det føles flaut selv om ingen kan noe for det.

Også Kreftforeningens Trude Vibeke Nygaard Omland har sin egen historie, en sønn som for ti år siden fikk kreft. Han er siden blitt frisk.

– Livet endrer totalt fokus for alle rundt en person med kreft, og man får jo et svært sterkt engasjement når det gjelder sitt eget barn. Man kjenner også på følelsen av uvir- kelighet og maktesløshet ved å stå på sidelinjen, sier hun og fortsetter:

– Samtidig er det viktig å fokusere på best mulig livskvalitet i hverdagen både for pasient og pårørende, å gjøre livet mest mulig levelig tross alt. Dette handler årets «Krafttak mot kreft» også om.

I begynnelsen av mars er det russerevy der overskuddet går til kreftaksjonen. Deretter er aksjonsukene i uke 10 og 11. Da kan det være det banker en russ på din dør og spør om bidrag til årets kreftaksjon.

Ta vel imot dem.