Er det kunst?

Faedrelandsvennen - - MENING - LIS­BETH BRYDØY TINA ØVLAND ODDBJØRN KLEIVANE

Tu­sen takk til Inger Salta­ag for et vel­skre­vet og be­ti­me­lig inn­legg.

●● Den eks­klu­de­ren­de hold­nin­gen Sør­lands­ut­stil­lin­gen re­pre­sen­te­rer, må vi ikke god­ta. Da får den sitt of­fent­li­ge til­skudd på feil pre­mis­ser. Jeg had­de også tenkt å søke, har jo vært med noen gan­ger før. Men jeg fant fort ut at jeg ikke had­de noe der å gjø­re i år.

Jeg hå­per få be­sø­ker ut­stil­lin­gen i år, som en stil­le pro­test. Jeg skul­le øns­ke Fædre­lands­ven­nen vil­le lage en ar­tik­kel­se­rie som fo­ku­ser­te på jury­ens kom­pe­tan­se i for­hold til pre­mis­se­ne for lands­dels­ut­stil­lin­gen, og en dybde­bo­ren­de ana­ly­se av hva be­gre­pet «sam­tids­kunst» in­ne­bæ­rer. Slik jeg ser det blir det sta­dig ut­stilt man­ge sam­tids­verk - in­ter­es­sant nok det, men kunst?

Vi er man­ge som er eni­ge med deg, Inger Salta­ag, vi er gla­de for at du gri­per til pen­nen og ikke bare for­ar­ges i still­het. Hjer­te­lig takk! ●● Mu­li­gens tok folk seg fri fra jobb og di­ver­se for å avgi sin stem­me til det jeg (mu­li­gens vi) trod­de skul­le gi fler­tal­let som re­sul­tat. Er jo en stor vits at de ber folk bru­ke ar­beids­tid, ener­gi og res­sur­ser på noe som over­ho­det ikke ser ut til å be­tyr noe som helst. Kun­ne de ikke bare ved­tatt det­te uten at folk treng­te å ofre tid og mu­li­gens «ir­ri­ta­sjon», som men­nes­ker opp­ar­bei­der seg, når de over­ho­det ikke vur­de­rer fol­kets av­stem­ming?

Vi i Song­da­len var klar på å være kun Song­da­len, men K2 sam­men med Søg­ne var ikke helt fjernt. Ingen av dis­se tin­ge­ne/sa­ke­ne er tatt hen­syn til, da vi i Song­da­len går til Kris­tian­sand og ikke Søg­ne, som vi også had­de valgt som et al­ter­na­tiv. Håp­løs over at re­gje­rin­gen og kom­mu­nens an­sat­te kan ha kla­re å sove om nat­ten. De ber om folke­av­stem­ning, men hol­der det ikke. Tror nep­pe jeg gid­der og ofre mer tid på folke­av­stem­ning også vi­de­re, når det li­ke­vel ikke tas hen­syn til. I til­legg fø­ler man seg litt «kren­ket» når det er folke­av­stem­ning, men re­gje­rin­gen - må jeg si - «dri­ter» i ut­fal­let. De har be­stemt seg. Så ikke be meg bru­ke tid og ener­gi på å stem­me på noe, som over­ho­det ikke har noe å si. Fø­ler meg me­get skuf­fet og ikke minst ut­nyt­tet. uenig­het om. Bjørn­stjer­ne Bjørn­son skrev: «Vi når let­te­re frem til trygg­het for våre liv og vårt folk gjen­nom et dy­nas­ti med mek­ti­ge for­bin­del­ser enn gjen­nom far­lig en­som­het i en re­pub­likk». Prins Carl had­de satt fram et per­son­lig øns­ke om at det­te skul­le av­gjø­res i en folke­av­stem­ming.

Stortinget ved­tok for­sla­get og 12. og 13. nov. gikk folk til ur­ne­ne, 259.563 stem­te for Konge­døm­me og 69.264 for re­pub­likk. Kvin­ner had­de ikke stemme­rett. Til­hen­ge­re av re­pub­likk men­te at mo­nar­ki­et ikke kun­ne har­mo­ni­se­re med grunn­prin­sip­pe­ne i et de­mo­kra­ti. Mo­nar­ki­et i seg selv er et sym­bol på ulik­het, og kun­ne dyr­ke fram en over­klas­se som sol­te seg i hoff­ets nær­het og dyr­ket makt og prakt.

Den 18 nov. ved­tok stortinget de grunn­lovs­end­rin­ger som var nød­ven­di­ge, de­ret­ter valg­te de en­stem­mig Prins Carl til Nor­ges Kon­ge. Ut på etter­mid­da­gen s.d. send­te prins Carl et te­le­gram til stortinget der han er­klær­te at han mot­tok val­get og tok nav­net Hå­kon den 7. Hans sønn Alex­an­der skul­le i frem­ti­den bære nav­net Olav.

Det var tid­lig på for­mid­da­gen den 25. nov. i tett tåke og for­ry­ken­de snø­kav at ad­mi­ral­ski­pet «Heim­dal» la til kai. Ka­no­ne­ne tord­net fra Akers­hus fest­ning, ski­pe­ne på kaia svar­te med sa­lutt, snø­ka­vet pep om øre­ne på det unge Konge­pa­ret og den 2 år gam­le prin­sen da de gikk i land på norsk jord. Stats­mi­nis­ter Cris­ti­an Michel­sen tal­te, og sa bl.a.: «I snart 600 år har det nors­ke folk ikke hatt sin egen Kon­ge. Al­tid har vi måt­tet dele han med and­re. Ald­ri har han hatt sitt hjem blant oss. men der hvor hjem­met er, blir også fædre­lan­det. I dag er det an­ner­le­des, i dag er nor­ges unge Kon­ge kom­met for å byg­ge sitt hjem i Nor­ges ho­ved­stad, kå­ret av et fritt folk, til som fri mann å gå i spis­sen for sitt folk og land - skal han bli helt vår egen». Sam­me dag avla Kong Hå­kon for­fat­nings­eden i stortinget.

Folks livs­vil­kår og po­li­tis­ke hold­nin­ger ble ikke end­ret av det­te. Men det å være norsk had­de fått en ny og me­re ve­sent­lig be­tyd­ning for folk flest i vårt land.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.