Livets brød og frelsens kalk

Det er interessant å delta på messer i utlandet. Om språket er spansk, portugisisk, fransk, tysk eller engelsk spiller ingen rolle, fordi det globale kristne hjertespråket er ganske forståelig. Overalt. Jeg husker en gang jeg deltok på messen i den nyeste katedralen i Rio de Janeiro i Brasil og observerte umiddelbart den spontanitet, bevegelse som var tilstede. Folk hadde et mer dynamisk kroppsspråk, mer sør-amerikansk enn det stive skandinaver er vant til. Det er frigjørende. Å slippe seg løs. Gi seg hen. Klemme skikkelig når fredshilsenen før nattverden kommer, ikke bare komme med et høflig, korrekt, kjølig nikk og håndtrykk. Da eukaristien, nattverdfeiringen, tok til, fikk jeg på nytt en sterk følel- se av det apostelen skriver: «Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det oss ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød» (1. Kor 10, 16f). Den sakramentale enhet i Kristus er global. Den omfatter alle språk. Kjærligheten fra og i og til Kristus er uten grenser, murer, barrierer. Troen og håpet er nådens ufortjente gave som gløder i frelsens stråleglans. Det er ufattelig stort å høre Kristus til - på en såret, splittet, urolig planet som venter med lengsel på at Han, Kristus Allherskeren vår Gud, skal komme igjen i makt og herlighet for å gjøre alle ting nye. Og Guds folk på alle språk sier: Ja, kom Herre Jesus! Kom!