Tillat dobbelt statsborgerskap
Tiden er inne for å endre en uhensiktsmessig lov.
Sent på 1980-tallet kom 21 år gamle Hassan Ali Khaire fra Somalia til Norge som flyktning. Han skikket seg vel, tok utdanning og fikk etter hvert norsk statsborgerskap. De senere årene har han blant annet vært leder for Norsk Somalisk råd og Flyktninghjelpens regiondirektør for Afrikas horn. Han har også hatt en sentral rolle i et oljeselskap.
At en stortingsrepresentant mener at landets lover skal følges, er som det skal være.
At Khaire nå er utnevnt til statsminister i Somalia, kan virke underlig. Men vi ser det som en fjær i hatten for Norge at en åpenbart ressurssterk person som har fått utdanning, demokratitrening og organisasjonspraksis hos oss, settes til å lede gjenoppbyggingen av verdens antagelig dårligst fungerende stat. At både den somaliske parlamentspresidenten og flere parlamentarikere angivelig også er norsk-somaliere, bare underbygger oppfatningen.
Så mener Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari at Hassan Ali Khaire må fratas sitt norske statsborgerskap. Keshvari ser det som uakseptabelt at statsministeren i ett land samtidig er borger av et annet land. Hans hovedargument er imidlertid at Norge ikke tillater dobbelt statsborgerskap. At en stortingsrepresentant mener at landets lover skal følges, er som det skal være. Samtidig må det være tillatt å spørre om loven er hensiktsmessig.
Norge er eneste land i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Men vi lever i en folkevandringstid. Hos oss begynte den så smått med utvandringen til Amerika på 1800-tallet - ikke minst fra lutfattige Sørlandet. Mange av utvandrerne kom tilbake etter hvert, og dobbelt statsborgerskap har eksistert lenge på Agder. Det er bare sett gjennom fingrene med av myndighetene.
Senere kom bølger av flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere og utenlandske ektefeller. Verden er blitt liten, det er billig å fly og kontakten over landegrensene er bedre enn noen gang før. At mennesker tar del i to kulturer, er verdifullt og bør ikke vanskeliggjøres gjennom et uhensiktsmessig lovverk.