3000 gjester torsdag og fredag
Både to- og firbeinte sørlendinger gliste fra øre til øre på Hovden fredag. Gnistrende vintervær med sol, åtte kalde og lite vind, sørget for en fantastisk innspurt på vinterferien.
– Magisk, er det korte svaret vi får fra familiene Lindseth og Tveito når vi ber dem beskrive vinterferiefredagen øverst i Setesdalen.
I den grønne rundløypa ved Vidmyr like øst for Tusseland har de fyrt opp bål og gjør seg klar for bålstekte bagetter, solbærtoddy og pølser.
– Det blir jo ikke bedre enn dette, kommer det fra Ole Kristian Lindseth, i det Fædrelandsvennens reporter hiver på seg skia og drar videre.
– VINTERFERIETRADISJON
På vei opp stolheisen i alpinsenteret treffer vi Gaute Grastveit med barna Ida og Audun Rist.
– Vi kom opp på søndag, har akt mye, gått på langrenn og har vært i slalåmbakken to ganger, forteller Ida.
Familien leier hytte på Hovden og har gjort det til en tradisjon å dra til Hovden på vinterferie.
– Hva er det morsomste med Hovden da?
– Slalåm, kommer det kjapt fra Ida og Audun, som ellers kan fortelle at hyttekveldene består av Ipad, brettspill, tv og god mat.
Vel oppe på toppen treffer vi Maja Drivdal og pappa Morten.
– Selv om det er kaldt, er det jo fantastisk å våkne opp til dette her, sier Morten.
Også her brukes dagen på både slalåm og langrenn.
– Nå tester vi bakken nå, så blir det langrenn i kveld, forteller Morten.
LØYPEKJØRER FRA BERLIN
Og en av dem som sørger for at Hovden-turistene kan nyte nykjørte trikkespor i sol fra skyfri himmel er Jan Mielke.
Han har nettopp tråkket opp den snaue ni kilometer lange Stemtjønnuten-løypa når Fædrelandsvennen treffer ham like ved Storenos.
– Planen var å ha løypa klar i går, men det kom så mye snø på onsdag at vi fikk først tatt den nå, sier Mielke, som forteller at temperaturmåleren viste 29 kalde da han startet arbeidsdagen ved Hartevatn klokka seks fredag morgen.
Navnet røper at han ikke har dype røtter fra Setesdalen, men han har likevel bodd på Hovden siden 2004.
– Det er vel tiende sesongen som løypekjører, og på dager som denne er det verdens beste jobb, sier Mielke.
Han kommer opprinnelig fra Berlin, men bestemte seg sammen med kona for å flykte fra folkemengdene i Tysklands hovedstad, til villmarken i Norge for blant annet å kunne drive med hundesledekjøring.
Og etter å ha tatt farvel med Mielke på toppen av Storenos, tar det ikke mange minuttene nedover Nos-løypa før vi hører bjeffing og lyden av poter som skraper i snø.
SIBIRSK HUSKY I LØYPE 12
Seks hunder av rasen sibirsk husky drar Sabrina Mielke og sleden hennes opp det bratteste partiet på løypa som det var den enkleste ting i verden.
– To av hundene er fjorten år gamle, men de er helt ville, ler Mielke, som startet sledeturen ved Lundane og vil la hundene bestemme hvor lang turen blir.
Som ektemannen Jan var hun også klar for andre ting enn drabantbylivet i Berlin, etter tidligere å ha jobbet som hundetrener i Canada.
Og verken Jan eller Sabrina har angret på at de flyttet nordover. I alle fall ikke på dager som dette.
– Helt fantastisk, er det siste Sabrina får sagt før hundene får nok av både journalisten og ventingen og setter av gårde videre oppover.
– Du får ikke mange slike dager, sier daglig leder Sture Bodahl-pilegård i Hovden Alpinsenter.
Smilet gikk nesten rundt på mannen, som etter en lengre periode med mildvær og lite snø, denne uka kunne se at anlegget fyltes opp med både natursnø og vinterferiegjester.
– Det er jo reine postkortet, for å bruke et slitt uttrykk. Gårsdagen var helt fantastisk, men i dag har vi jo alpine forhold i verdensklasse, skryter alpinsentersjefen.
Fra onsdag kveld til anlegget åpnet torsdag hadde han fire løypemaskiner som kjørte kontinuerlig gjennom natten for å preppe.
Torsdagen endte med 3000 besøkende i anlegget, noe han anslår vil gjelde fredagen også.
– Ellers er det særs viktig for Hovden at langrennsløypene nå er i gang, sier Pilegård, som er inne i den mest hektiske vinterferieperioden, den såkalte byttehelga.
– Danskene hadde vinterferie forrige uke, sørlendingene denne uka og rogalendingene starter nå i helga, så her er det full rulle, sier Pilegård.