Stortingsmelding om jordbruket
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til stortingsmelding om jordbruket. Næringskomiteen i Stortinget skal ha klar sin innstilling rundt 10. mars, og Stortingsmeldingen skal etter planen behandles før påske.
egjeringen foreslår «kostnadseffektiv matproduksjon» som et nytt overordnet mål for norsk landbrukspolitikk. Som senterpartiordførere i Agder kan vi ikke se at en slik hovedmålsetting er bra for landbruket i våre fylker.
Med dette hovedmålet vil regjeringen stimulere de største brukene og de sentrale jordbruksområdene ytterligere. Agderlandbruket domineres av små og mellomstore bruk. Jordressursene er spredte og små. Gjennomsnittlig jordteig er på ca. 5 daa. Dette gir driftsmessige utfordringer, f.eks sammenlignet med Østfold der gjennomsnittlig teigstørrelse er 21 daa.
En slik politikk er helt i strid med Stortingets fire overordna mål for norsk landbruk, vedtatt i 2014: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskapning Bærekraftig landbruk Maten må produseres der jorda er. Bøndene trenger forutsigbare rammer for å kunne videreutvikle sine gårdsbruk i takt med samfunnet. Det er viktig at dagens regioner for omsetning av melkekvoter opprettholdes. Dette bidrar til å sikre god ressursutnyttelse og dermed et landbruk over hele landet.
Det er bra at utmarksbeitene styrkes, men støtte til innmarksbeitene må videreføres. Kulturbeiter i nær tilknytning til gårdsbrukene er viktige fôrressurser for bøndene på Agder, samtidig som de er friluftsområder for innbyggere og turister.
Den norske landbruksmodellen med familiejordbruk, kanaliseringspolitikk, omsetningslov og markedsbalansering beskrives i internasjonal sammenheng som en suksess. Få andre land kan vise til at de får så mye ut av matjorda som bøndene i Norge gjør. Produksjon per enhet matjord kan ikke vokse inn i himmelen. Man når et skjæringspunkt der både dyrehelse og jordsmonn blir lidende dersom produksjonspresset blir for stort.
Ressursgrunnlaget på Agder gjør at svært få bønder tilfredsstiller regjeringens målsetning om stordrift. Likevel trenger vi denne matproduksjonen med oss videre. Gårdsbrukene utgjør samlet sett et viktig bidrag til selvforsyningsgraden av trygg mat av god kvalitet. De bidrar også til aktivitet i hele Agder, de gir viktig verdiskapning i distriktene og de er basert på den norske, bærekraftige landbruksmodellen.
De små og mellomstore brukene er en viktig del av landbruksmiljøet i regionene. Eiere av store bruk advarer mot en ensidig satsing på store enheter i landbruket, fordi de landbruksfaglige miljøene da mister mye av sin kompetanse. Matproduksjon over hele landet har også en stor verdi som sikkerhet i beredskapssituasjoner.
Mange bønder vurderer om de skal satse videre eller avvikle driften. De trenger en investeringspakke nå for å gjøre det økonomisk forsvarlig å møte kommende krav til ombygging til løsdrift for melk og storfe.
Senterpartiordførerne på Agder oppfordrer derfor Stortinget til å holde fast på de fire overordna målene for norsk landbruk. Stortinget må gi landbruket forutsigbare rammer som gjør at bøndene våger å satse og videreutvikle sine bruk til å møte framtidens krav. De mindre og mellomstore gårdsbrukene i Agder og resten av landet må ikke glemmes. Disse må ivaretas på en bedre måte enn det regjeringens framlagte stortingsmelding legger opp til.
❞ Ressursgrunnlaget på Agder gjør at svært få bønder tilfredsstiller regjeringens målsetning om stordrift.