Tapte 5,7 mill. på Nordea-avtale
I 2007 og 2008 inngikk Farsund kommune renteavtaler med Nordea av samme type som den Returkraft sliter med. For Farsund kostet det 5,7 millioner å komme seg ut.
– Det er jo blitt noen år siden. Selv har jeg ikke vært i jobben i to år ennå, men jeg har hørt om saken, ja. Den kostet kommunen 5,7 millioner kroner, sier Farsunds rådmann Vidar Torsøe til Fædrelandsvennen. Han er selv tidligere bankdirektør, men ikke hos Nordea.
Det var nemlig Nordea som solgte Farsund kommune to «swapsjoner» i 2007 og 2008. I 2011 ble de avviklet. Etter pålegg fra Fylkesmannen i Vest-agder måtte tapet bokføres samme år.
SPRIKENDE OPPFATNINGER
Tapet ble altså de nevnte 5,7 millioner kronene, mens Nordea selv hadde beregnet kommu- nens kostnad til 72.744 kroner. Men som det konstateres i et skriv fra Hedmark Revisjon IKS med tittelen «Swapsjoner – mulige tapsbomber i kommuneregnskapet?»:
«Slik man vurderer opplysningene har Nordea da ikke tatt med kostnadene (for Farsund kommune, red.anm.) knyttet til å avslutte rentebytteavtalene.»
Renteavtalene Farsund inngikk, er av samme karakter som de som koster Returkraft AS, og derigjennom 120.000 husstander på Sørlandet, 335 millioner kroner.
I det samme skrivet fra Hedmark Revisjon IKS forklares begrepet «swapsjon» som «rentebytteavtaler i form av finansielle derivater (...) som utgjør en rett, men ingen plikt for kjøper til å betale eller motta en fast rente i en forhåndsavtalt periode. Kjøper i denne sammenheng er banken. Avtalene kan f.eks ha 3, 5 og 10 års varighet.».
– IKKE NOE å SATSE På Fædrelandsvennen har spurt en del Agder-kommuner om de også er blitt tilbudt «swapsjoner» av Nordeas selger fra kontoret i Kristiansand. Det viser seg å være tilfelle, men kun Søgne har slått til – uten å tape penger da sluttsum ble satt.
Marnardal var blant de som fikk besøk. I ettertid kommenterer rådmann Hans Stusvik saken slik overfor Fædrelandsvennen:
− Vi er en av flere kommuner som har økonomien i orden, og derfor får besøk av ulike selgere som vil ha oss til å vurdere forskjellige finansielle produkter. Men vi er jo ganske vanlige folk, og mange av disse produktene er så kompliserte at det ikke er råd for folk uten spesialutdannelse å forstå hva det egentlig er snakk om, sier Stusvik.
− Hva gjorde dere da Nordea tilbød dere å satse på en multikan- sellerbar renteswap?
− Vi har knyttet til oss en ekstern hjelper, et firma som hjelper oss med rådgivning i forbindelse med kapitalforvaltning. Det er viktig for oss å snakke med noen som har god kunnskap på feltet, og som er uavhengige av de som selger disse produktene. Våre rådgivere er Griff Kapital, og de er ikke eid av bankene. – Hvilket råd fikk dere?
− At avtalen Nordea tilbød neppe var noe å satse på for oss. Ingen skjønte hvordan vi skulle kunne tjene på dette, oppsum- merer rådmann Stusvik.
Nordea er blitt gjort oppmerksom på innholdet i denne artikkelen, men Synne Ekrem fra bankens kommunikasjonsavdeling opplyser overfor Fædrelandsvennen at de ikke ønsker å kommentere den.