Johan fra Lillesand ble ølgründer i Japan
Johan Martinius Thoresen var den første nordmann vi vet om som bosatte seg i Japan etter at landet åpnet seg i 1854. Han var den første fra Norge som fikk seg japansk kone – og ble en av grunnleggerne av kommersiell japansk ølproduksjon.
Underveis i livet skiftet Lillesandsgutten til amerikansk statsborgerskap og fikk seg et nytt navn: William Copeland. Han fant en ypperlig vannkilde i Yokohama, og her startet han bryggeri. Ikke langt unna produseres i dag det berømte Kirin-ølet av en av verdens største produsenter.
Johan etterlot seg bare ett eneste personlig brev. Likevel har Hans Morten Sundnes klart å utgi en bok om ham: «Copeland, ølbryggeren ved verdens ende».
– Han hadde en driv og en utferdstrang som var sjelden. Det at han bare etterlot seg ett brev av personlig art er en sterk kontrast til det andre som skriver biografier vanligvis har av materiale. Copeland var først og fremst en industrigründer, og det kan være forskjellige årsaker til at det som var av personlige ting, forsvant. Han oppholdt seg jo på steder som har hatt flere jordskjelv, sier Sundnes.
Han kom på sporet av sørlendingen mens han hadde flere reiser som fiskerijournalist i Japan. Og det er litt av en gravejobb Sundnes har utført. Et arbeid som har ført ham verden rundt. Til sammen har han tilbakelagt 25.000 kilometer i forbindelse med bokarbeidet.
MED øl I ABC-EN
Den framtidige ølbryggeren ble født i Arendal i 1834, ved bukta Varmekrogen, der sjøassuranseselskapet Gard holder til i dag. Kanskje var presten tunghørt, for den lille poden ble ført inn i kirkebøkene som Johan Bartinius Thoresen. Guttungen ble fort hetende Martinius – så lenge det varte.
Etter fire år flyttet familien til Lillesand, der faren var skomaker og moren jordmor. Det vil si – egentlig kom de til nabokommunen Vestre Moland som omsluttet lille Lillesand på alle kanter. Men det hvitmalte huset stod så tett opptil bygrensen som det omtrent gikk an å komme. Det står der og lyser i hvitt fremdeles, med gamle E 18 som nabo.
Unge Johan gikk på Prestholt skole, en av de aller første allmueskolene i landet. Abc-boka var laget av stedets gamleprest, Hans Jacob Grøgaard. At mange den gang hadde et svært nært forhold til øl, aner når vi leser i Grøgaards ABC om kornsorten bygg:
«Af Byg gjøres Malt, Af Malt, Humle og Vand brygges Øl.»
Det er ikke mye vi vet om Johans oppvekst. Kanskje har han fått opplæring i ølbrygging på Kittelsbukt Bryggeri, forløperen til Arendals bryggeri. Han skrøt selv av at han var blitt opplært av en tysk bryggermester.
Sannsynligvis emigrerte han fra Norge i 1855. Muligens var han matros om bord på et seilskip fra Lillesand. I alle fall ble han oppført som «ungkar og matros» i kirkeboka da han siste gang gikk til nattverd i Vestre Moland kirke.
Uansett, han kom seg til Amerika. Han kan ha hoppet av da skuta klappet til kai og bare forsvunnet inn i folkehavet. Seinere påstod han at han hadde vært forretningsmann i New York. Kanskje drev han i øl. Han var en rekke år i USA, og disse årene befinner seg i et slags tussmørke.
MED UBESUDLET MELK
Så – endelig – kom han ut i lyset, nå med amerikansk statsborgerskap og med navnet William Copeland. I Japan Herald figurerte han på listen over dem som gikk ned landgangen 12. november 1864 i Yokohama. Japan hadde fem år før blitt åpnet for utlendinger. Men de måtte bo i egne bydeler, og det var restriksjoner på hvor de fikk bevege seg.
Utlendingene dukket opp i stadig større antall. Trolig var vår Copeland den første nordmann som etablerte seg i landet. Og først gikk det i melk! Sammen med et par kompanjonger og sto han både for meie- ridrift og kjerretransport. «Melk (stadig like ren og ubesudlet) leveres fra fem til ni om morgenen og fire til sju om ettermiddagen», het det i annonsen. Og som en ekstraservice: «Melk fra samme ku tilbys regelmessig til invalide.»
Men melk var ikke nok. Og en dag i 1869 gjorde han sin lykke. Han kom nemlig over en svært god vannkilde i en ås ovenfor Yokohama. Ypperlig egnet for ølbrygging!
Like etter satte han i gang med sitt eget bryggeri og kalte det Spring Valley Brewery. Vannkilden kan besøkes den dag i dag, den står der og sprudler som en liten vannfontene. Heldig for Copeland var det at kilden befant seg i «Kannai», «innenfor vollen», der utlendingene hadde lov til å drive virksomhet.
Copeland begynte i det små og jobbet seg oppover. Japanere flest var mer opptatt av risvinen sake enn av øl. Men ølet hans ble likt av flere og flere. Det hadde ikke så bitter smak som drikken til konkurrentene. Mens de andre laget engelske ølsorter, satset Copeland på lagerøl, bay- ersk øl og bokkøl.
TOK MEG 15-ÅRIG BRUD
Sundnes skriver at det var ganske vanlig at nordmenn tok amerikanske navn etter å ha emigrert til USA. Men kan vår ølbrygger ha rotet seg borti noe under sitt gamle navn? «Kan han ha skaffet seg uvenner, gjort noe kriminelt, stiftet gjeld eller stukket av fra et farskap?» spør forfatteren.
Men nei, fortiden hans var ikke mørkere enn at han etter noen år dukket opp igjen i Lillesand, under sitt gamle navn. Kanskje ville han vise familien at det hadde gått ham bra her i livet. Om noen i et brev hadde tipset ham om en pur ung og vakker pike, vet vi ikke. Men i alle fall endte hjemturen med bryllup mellom Johan og «Jomfru Anne Kristine Olsen, Kvinesdal». Han var 28, hun 15.
Anne Kristine var blant barnevandrerne som dro hjemmefra for å finne et sted der de kunne arbeide mot å få mat og tak over hodet. Hun ble tjenestejente på storslåtte Møglestu i Vestre Moland – og gikk