Revolusjonens øyenvitner
SAKPROSA
1917 Petrograd. Fanget i den russiske revolusjonen
Helen Rappaport Gyldendal
Forfatteren har komponert en velsmurt fortelling av et stort materiale samlet inn fra et bredt tilfang av kilder, observasjoner og skildringer til utenlandske øyenvitner som opplevde den russiske revolusjon i februar 1917 og bolsjevikenes maktovertakelse under Trotskij og Lenins ledelse i oktober.
Helen Rappaport, historiker med Russland som spesialfelt, har ikke skrevet revolusjonsårets historie eller analysert de mange årsaker til hendelsene til en av de største omveltningene i historien. Rappaport vil trekke inn observasjonene og de umiddelbare inntrykkene til mennesker som opplevde disse skjebnetunge dagene med verdenskrigens drønn i bakgrunnen, men organiseringen er gjort med en historikers kunnskap.
Det oppholdt seg flere tusen utlendinger den russiske hovedstaden i 1917, forretningsfolk, journalister, diplomater, bankfolk, kunsthandlere, en observant kammertjener hos en prinsippfast ambassadør og så videre, for ikke å snakke om spioner, kjente personligheter som suffragettelederen Emmeline Pankhurst, alle fanget i dette historiske dramaet. De sendte hjem sine offisielle rapporter, avisartikler, personlige brev eller noterte i dagboken.
De fleste utlendingene som opplevde disse månedene, var langt fra positive til de revolusjonære og deres blodige opptøyer, men vi følger også journalisten John Reed, som med sine begeistrede skildringer i «Ti dager som rystet verden» for ettertiden har stått som det fremmede blikket på revolusjonsåret, men det var ikke mange som delte hans syn – ikke den gang heller.
Det er hundre år siden de dramatiske dagene i Petrograd (St. Petersburg) som kom til å endre historiens gang og føre til et terrorvelde med død og uendelige lidelser for millioner av mennesker. Revolusjonen innbyr ikke til feiring, det skal være sikkert, men dagene i Petrograd bør erindres som en ettertanke i en tid med økende konsentrasjon av penger og makt.