Ster­ke kvin­ner i skyg­gen av menn

Faedrelandsvennen - - KULTUR - KATHLEEN RANI HA­GEN

RO­MAN Svik­ne da­gar

Elena Fer­ran­te. Over­set­ter: Kris­tin Sørs­dal Sam­la­get

”Svik­ne da­gar” ble ut­gitt for førs­te gang i 2002, før Na­po­li-kvar­tet­ten som gjor­de Fer­ran­te ver­dens­kjent. Den­ne både lig­ner og ikke lig­ner, jeg ten­ker med en gang på kjær­lig­hets­for­hol­det til jeg-per­sonen i ”Histo­ria om det tap­te bar­net”.

Som jeg-per­sonen der er også jeg­per­sonen i ”Svik­ne da­gar” en kvin­ne som sli­ter med å ba­lan­se­re sitt skri­ven­de liv med et fa­mi­lie­liv, som for- sa­ker seg selv mer el­ler mind­re til for­del for menn som til gjen­gjeld gjør det svært bra. Det er da man ten­ker på den noe ut­slit­te fra­sen om kvin­ner bak frem­gangs­rike menn, det er dis­se kvin­ne­ne Fer­ran­te for­tel­ler om.

Hvor­for er det slik? Det­te er ikke kvin­ner med sva­ke per­son­lig­he­ter, som ikke har noe an­net å fin­ne på enn å opp­dra barn. Det­te er ster­ke og smar­te kvin­ner med egne vir­ker og øns­ker, li­ke­vel hav­ner de i skyg­gen av sine menn. Fer­ran­te ut­fors­ker det­te godt, men mens den­ne te­ma­tik­ken er én blant man­ge i Na­po­li-kvar­tet­ten, er det­te ho­ved­te­ma­et i ”Svik­ne da­gar”.

Ro­ma­nen er sår og gjen­kjen­ne­lig, de­spe­ra­sjo­nen i det luk­ke­de rom­met er til å ta og føle på, og da me­ner jeg både lei­lig­he­ten som jeg-per­sonen ved et uhell kla­rer å låse seg inn i sam­men med sine to barn og syke hund - og det mer bil­led­li­ge rom­met av sorg og ra­se­ri som man luk­ker seg inn i når man opp­le­ver noe så opp­ri­ven­de som å bli for­latt av noen man els­ker.

Ro­ma­nen er ikke like stor­sla­gen som Na­po­li-kvar­tet­ten, men kan­skje er det det som gjør den så in­tens som den er, det er som om man for­me­lig kan kjen­ne luk­ten av en dø­en­de hund.

Et an­net av­snitt som gjør inn­trykk er når Ol­ga drar på jazz­kon­sert sam­men med Lea og ser na­bo­en Car­ra­no i et helt an­net lys, hvor­dan hele se­an­sen vi­ser hvor­dan re­la­sjo­ner mel­lom to men­nes­ker er far­get av and­res blikk.

At Sam­la­get har valgt å over­set­te Fer­ran­tes tid­li­ge­re ro­ma­ner er noe å gle­de seg over, det er grunn til å gle­de seg til fle­re ut­gi­vel­ser der­som de er av sam­me ka­li­ber som den­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.