Barnas beste og likekjønnet ekteskap
Kateket Erlend Waade skrev 20/2 innlegget «Respektfullt eller respektløst?».
er angriper han «Benestad med meningsfeller» for å ha misforstått hva kirkens debatt om likekjønnet ekteskap egentlig handler om. Jeg vil gjerne kommentere noen av påstandene hans.
Barnas beste. Et hovedpoeng for Waade er «barnas beste». Det er bra. Men hva er egentlig «barnas beste»? Kan hver enkelt definere det som de ønsker? Et bedre uttrykk er trolig «barns rettigheter». Dette uttrykket forutsetter at man objektivt definerer barns grunnleggende rettigheter, noe FNS Barnekonvensjon gjør. F.eks. sier artikkel 7.1 at alle barn har «rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Når Waade omtaler barns beste, ignorerer han et av de store dilemmaene som likekjønnet samliv og vigsel fører til i forhold til barn, nemlig planlagt farløshet og morløshet. To menn eller to kvinner må benytte sæd eller egg fra en fremmed donor for å få barn. Disse blir fratatt sin mor eller far før de er født. I de fleste tilfeller vil de aldri få mulighet til å bli kjent med sin mor eller far og deres slekt. For en kristen kirke som tar Jesus på alvor, kan ikke dette defineres som «barns beste».
Kjøp av barn. De siste årene har det utviklet seg et internasjonalt og kommersielt mar- ked hvor man handler med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Hundrevis av norske kvinner (og en del menn) benytter seg årlig av dette, også mange homofile. Et tankevekkende eksempel på hva som foregår, finner man på nettstedet foreldre.no, i artikkelen «Kjøper seg drømmebarnet». Den gir infor-
Dmasjon og råd om hvordan norske kvinner kan kjøpe et barn i Danmark. Innledningen lyder slik: «Ønsker du et barn med en kjekkas med høy utdannelse og mørkt hår? Eller vil du ha en lys og blåøyd baby? Det er bare å finne frem kredittkortet og bestille drømmebabyen.»
Barn som rettighet. For 20 år siden ville et overveldende flertall ha møtt det internasjonale barnemarkedet med avsky. Men nå mener stadig flere at det er en akseptabel måte å få barn på. Barn blir nemlig ikke lenger sett på som en gave, men som en rettighet. Vi er vitne til et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner. I tråd med dette vil sannsynligvis Stortinget i neste periode vedta at også single kvinner skal få statens hjelp til å skaffe seg barn. Barn vil da bli en rettighet for alle norske kvinner over 18 år. Er dette barns beste, eller brudd på barns rettigheter?
Ekteskap. I mitt engasjement for ekteskapet, familien og barnet benytter jeg meg av en lang rekke argumenter. Disse er basert på biologiske realiteter, på barns grunnleggende rettigheter og på Bibelens entydige lære om at ekteskapet er tokjønnet. Når derfor Erlend Waade skriver at jeg og mine meningsfeller «ikke har noe fundament for motstanden sin, - hverken allment eller bibelsk», lurer jeg på om han har fulgt med i debatten. Faktisk er halve bispemøtet enig med meg i at ekteskapet er for mann og kvinne, og kirken har (inntil videre) to likestilte teologier om ekteskapet.
Jeg vil anbefale Waade å lese en enkel og solid begrunnelse fra sine meningsmotstandere i brosjyren «Ekteskapserklæring» som bl.a. finnes på nettstedet Morfarbarn.no. Utgivere er 36 norske kirkesamfunn og organisasjoner. Kanskje vil han få litt større forståelse og respekt for dem han er uenig med.
Til slutt: Waade skriver at «Benestads meningsfeller nå intensiverer kampen for å hindre Lhbt-folk i å få kirkens velsignelse». Det er feil. Den norske kirke har innført ny liturgi og lære, og ingen kan nå hindre to av samme kjønn i å bli erklært som «rette ektefolk» foran alteret i norske kirker. Jeg har derfor andre ting å bruke tiden på. Kanskje er det en trøst for noen ...
❞ Barn blir nemlig ikke lenger sett på som en gave, men som en rettighet.