Mer åpenhet om beredskap

Offentligheten får altfor lite kunnskap om Riksrevisjonens kritikk av regjeringens beredskapsarbeid. Vi burde fått mer innsyn – dette angår oss alle.

Selvfølgelig vil det være informasjon rundt beredskapen i et land som må være hemmeligholdt. Men når både kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer, en samlet opposisjon, Stortingets presidentskap, og ikke minst – Riksrevisjonens egen Per Kristian Foss – mener det er både trygt og viktig med mer åpenhet rundt beredskapen i Norge – så er det oppsiktsvekkende at regjeringen ved Forsvarsdepartementet nekter.

Det inngir ikke tillit.

Denne hemmeligholdelsen av Riksrevisjonens kritikk rundt beredskapsarbeidet tåkelegger saken, det manglende arbeidet som er gjort, hvilke aktører som er årsaken til unnfallenheten - i det hele tatt - det blir en helt umulig debatt. Derfor ble debatten i kontroll- og konstitusjonskomiteen tirsdag også uhåndterbar, å snakke åpent om hemmeligheter er vanskelig.

I bakgrunnen ligger minnene om hva en enkelt terrorist klarte å utrette av ødeleggelse og drap 22. juli 2011

Per Kristian Foss har gått god for at et utarbeidet sammendrag av rapporten kan offentliggjøres. Det er han av departementet bedt om å omskrive, men det har Foss nektet, i fare for å lage en rapport som «svekker alvoret i saken». Og bare det vitner jo om substansen i kritikken og gjør spørsmålet om regjeringen beskytter seg selv mer påtrengende.

Vi vet at Riksrevisjonen fortsatt mener det er «svært alvorlige» mangler i politiets og Forsvarets evne til å sikre bygninger og infrastruktur i en trusselsituasjon. Og vi vet det er store samarbeidsproblemer mellom politimyndigheter, Forsvaret og åpenbart regjeringen. For statsminister Erna Solberg slo tilbake med at hun var blitt desinformert av en feilaktig rapport fra politiet i 2015 og viste til den som sentral i den manglende forståelsen av problemene. Hun dyttet skylden nedover. Men er det problemer der, er det faktisk også hennes problem.

I bakgrunnen ligger minnene om hva en enkelt terrorist klarte å utrette av ødeleggelse og drap 22. juli 2011. Regjeringen Stoltenberg fikk i ettertid knusende kritikk for ikke å ha tatt beredskaps- og sikkerhetsarbeid alvorlig nok. Nå står åpenbart deler av denne kritikken ved lag, men vi nektes vesentlig innsyn i prosessen. Det er udemokratisk.

Offentligheten får ikke nok informasjon om kritikken av beredskapsarbeidet til regjeringen, og det reiser spørsmål om regjeringen beskytter seg selv.