Hevder naboen kaster hundelort
Det pågår angivelig skittkasting mellom to mindre gode naboer i Vågsbygd.
«Det kan da ikke være slik at huseiere kan drive og kaste avføring inn på eiendommen til sine naboer.» skriver en fortvilet Vågsbygd-beboer i brev til Kristiansand kommune.
Den godt voksne mannen og hans ditto nabo kommer ikke spesielt godt overens, om vi skal stole på beskrivelsen av naboskapet.
Og slik skal det ha vært i en årrekke.
– KASTER AVFØRING
Mannens gårdsplass grenser mot naboens, som har laget hundegård på andre siden av plankegjerdet.
Dermed er det nærliggende å mistenke denne for at store mengder avføring, type hund, har havnet på grusen hos dem.
«Nabo (...) driver og kaster av- føring fra sin hundegård på sin side av gjerde/levegg og inn på vår gårdsplass. (...) Annen gjerningsperson utelukkes da vedkommende ville blitt fanget opp av våre overvåkningskamera. (...) Det er ingen andre dyr på vår eiendom som kan produsere slike mengder avføring.» heter det i klagen.
Mannen ber kommunen komme og «besiktige situasjonen før vi fjerner griseriet».
Han mener det må finnes vedtekter som regulerer spredning av smittefarlig avfall i boligområder, og tilføyer at «dette er uholdbart, da vi har små barnebarn som må tråkke rundt i dette når de er ute og leker».
Ifølge klagen har beboeren varslet kommunen tidligere, uten respons. Også politiet skal ha vegret seg for å gripe inn.
«Dette har skjedd utallige ganger tidligere over mange år» hevder han.
Fædrelandsvennen har vært i kontakt med Vågsbygd-mannen, som ikke ønsker å uttale seg om saken.
Naboen på sin side avviser overfor Fædrelandsvennen, i en kort kommentar, at han har lempet hundelort over gjerdet. Påstand står mot påstand.
– EN UNDERLIG SAK
Kommuneoverlege
– Hvis man ikke absolutt skal til og spise møkka, er det ikke så smittefarlig at vi bekymrer oss for det, svarer kommuneoverlegen, og tilføyer:
– Det er en underlig sak. Han mener det er granneloven som må gjøres gjeldende, ikke kommunale vedtekter, og da er det politi eller helst konfliktrådet som er rette organ.
– Sånne klager med litt forskjellig innhold, som bunner i nabokonflikt, ser vi mange ganger i året. Når det kommer til dyrehold har jeg i mine tre år som kommuneoverlege vært borti to hundesaker og to hestesaker tidligere, opplyser han.
– Og ditt råd til de stridende parter i Vågsbygd?
– De må prøve å bli enige før granneloven må komme til anvendelse.