I Agder finnes det nå flere miljøer med bred erfaring fra vindkraftutbygging.

makter.

• Det nasjonale lovverket og retningslinjene for vindkraftverk er uferdige og fortsatt i støypeskeia, blant annet i forhold til støykrav.

• Betydningen av dialog og samlende løsninger er ikke tilstrekkelig til stede.

• Utbyggeren, det multinasjonale energiselskapet E.ON, møtte aldri naboene for å informere om utbyggingsprosjektet eller om vindkraft generelt.

• Kommunen – og ikke naboene - forhandlet med utbygger om kompensasjon for ulempene knyttet til vindkraftverket.

• I Norge finnes ingen etablerte fagmiljøer for vindkraft som kan støtte lokale utbyggingsprosesser med fakta og forslag til gode dialogmodeller. ens vindkraftnæringa i Norge framstår som uferdig, kan vi lære mye av den danske politikken på området:

• I Danmark har naboene til vindkraftverk siden 2009 hatt forkjøpsrett som medeiere av 20 % av produksjonskapasiteten til selvkost.

• Det er etablert et nasjonalt dialog- og samarbeidsforum for vindkraftutbygging mellom Kommunenes Sentralforbund, vindmølleindustrien, vindmølleeierne og naturvernforbundet i Danmark.

M• Dialog mellom alle berørte parter er et hovedpunkt i dansk vindmøllepolitikk.

• Deltakelse og medeierskap står sentralt for å sikre lokal forankring og redusere konfliktnivået i utbygginger. et er mitt håp at erfaringene fra Birkenes kan tjene til å få på plass et vindkraftregime i Norge som sikrer gode rammebetingelser for industrien, men som samtidig ivaretar behovet for inkluderende og forutsigbare lokale prosesser rundt det enkelte utbyggingsprosjekt. For å nå dette målet må både nasjonale og lokale styresmakter spille på lag. Dette er et viktig arbeid som det haster å ta fatt på. I Agder finnes det nå flere miljøer med bred erfaring fra vindkraftutbygging. Det er grunn til å tro at denne kompetansen vil yte viktige bidrag i utforminga av framtidas vindkraftpolitikk i Norge.

D