Mitt mål er ikke å omvende folk.
Sokneprest Ivar Skippervold har forandret seg. Da han vokste opp, lærte han at det var ukristelig å spise sammen med folk som ikke tilhørte menigheten.
En gang i tiden demonstrerte Skippervold utenfor kinoer som viste «Jesus Christ Superstar». Han delte ut løpesedler som klart og tydelig tok avstand fra filmen. Ingen av demonstrantene hadde sett filmen, men «vi hadde lest om den. Og det var nok,» skriver Ivar Skippervold i boka «Tro møter tro» som ble lansert mandag.
– Flaut, sier han i dag. - For en intoleranse. For et hovmod.
EN GLOBAL LANDSBY
Nå skriver soknepresten i Iveland at han drømmer om mulighetene som ligger i samarbeid mellom de ulike religionene.
– Når kloden vår egentlig er blitt en global landsby, har vi ikke noe valg – vi må lære å forstå hverandre. Da kan vi bygge på to faktorer: Det ene er tenkningen i menneskerettighetene, og det andre er felles forståelse av hverandres sentrale kulturuttrykk, sier Skippervold.
SAMFUNNSANSVAR
Han har ikke nøyd seg med bare å si at en slik felles forståelse må bygges opp. Skippervold har forsøkt å bygge selv – blant annet som krumtapp i de multireligiøse festivalene Sakral Festival, Sacred Music Festival, og senere Sacred Art, arrangert i Lillesand, Oslo og Kristiansand.
– Hvis vi på grasrota skaper forståelse på tvers av grenser, vil det munne ut i praktisk samhandling.
Og dette er Ivar Skippervold overbevist om at verden og Norge trenger. Men det er ressurskrevende å lage festivaler, og nå kan det virke som det er slutt. Offentlige midler uteblir.
«Det å skape broer, møtepunkter og naturlige treffsteder mellom mennesker av ulik religiøs oppfatning er et samfunnsansvar, fordi vi vet hvilke tragedier frykt og mangel på kunnskap om den andre kan medføre», skriver soknepresten.
PAVEN OG SKIPPERVOLD
– Dialog er sikkert fint, men skal ikke presten heller bidra til at mennesker blir kristne?
– Mitt mål er ikke å omvende folk. I boka mi referer jeg pave Frans. Ett av hans ti råd for et godt liv er: «Slutt å ha som mål å omvende folk til egen tro». Jeg følger det rådet, sier han og tror dette verken fører til religionsblanding eller at han blir mindre helhjertet som prest i menigheten sin.
NEI TIL RADIO OG JULETRE
Det er et stykke fra de holdninger Ivar Skippervold nå ivrer for og de han vokste opp med i «Brødremenigheten» i Oslo. Der var radio, tv, kino, kortspill, dans og juletre like uhørt som fyll og hor. I boka forteller han om hvordan den sosial kontrollen ble verre og verre:
«Foreldre med voksne barn som ikke var med i forsamlingen, kunne ikke lenger spise sammen med egne barn.»
Han er glad foreldrene hans brøt ut av menigheten.
På 70-tallet ble «Skipper», som etter hvert beveget seg i alle mulige kristne miljøer, en av de syn- gende kristen-kjendisene i Jesusbevegelsen.
Og da boka hans ble lansert på Litteraturhuset i Oslo mandag, var nesten hele vise-gospelgruppa «Frisk luft» gjenforent. Bare Arnold Børud uteble, for der var både Rune «Lollipop» Larsen og Kjell Fjalsett. Og sammen med Skipper ledet de forsamlingen i allsang med kristelige 70-tallsslagere.
HELLIG VRED
Fædrelandsvennen traff Ivar Skippervold torsdag da han nettopp hadde vært på et arrangement for prester i Agder og Telemark bispedømme.
Biskopen hadde benyttet anledningen til å snakke om utfordringer i kjølvannet av Kirkemøtets vedtak om innføring av vigsel av homofile.
– Jeg blir forbann… ehhh, hellig vred over hva vi velger å være opptatt av. Når vi nå henter opp hval som er stappfull av plast, kan vi ikke late som ingen ting og fortsette å snakke om hva folk har mellom beina.
HISTORISK MULIGHET
– Det bør handle mindre og mindre om hvor riktig vi beskriver troen og hva vi mener, og mer om hva vårt gudsforhold får oss til å gjøre. Egentlig bare det – hva det får oss til gjøre – i verden. Jeg tror vi har en historisk mulighet til å stabilisere og vitalisere samfunnet, sier han.
«I dag ser jeg det slik at legger vi sammen det beste i våre religioner som kan tjene våre medmennesker, får vi ikke en felles religion, men en bedre verden. Det er min drøm.»
Slik avslutter Ivar Skippervold boka «Tro møter tro».