Overrasket over brunstempel
Halvdan Sivertsens nye plate oser av samfunnsengasjement, satire og ironi. Men så var det den ironien da. Den er ikke alltid like enkel.
– Det var ganske overraskende å få et brunstempel, sier Halvdan Sivertsen på telefon til Fædrelandsvennen.
Han snakker om sin siste plate, «Ennu ikke landa», og en debattutveksling med Dagbladets anmelder Øyvind Rønning.
Rønning mente at Sivertsen med låten «Idol» gjorde seg til «talsmann for den fordomsfulle generasjonen som ikke føler at de passer inn – med en sang som går Hans Rotmos utbroderinger en høy gang».
Da reagerte Sivertsen, og gjorde noe han sjelden gjør. Han sendte et motsvar til avisen, og debatten var i gang.
BLIR OFTE MISFORSTÅTT
– Hva er det egentlig du ville med teksten?
– Det er en slags verstingutgave av Ola Nordmann som har alle de fordommene som vi som nasjon og enkeltpersoner må bekjempe. For eksempel fordommer mot gamle, syke, fattige, funksjonshemmede, tiggere og homofile. Det er mange som blir utsatt for stigmatisering i dette landet, forklarer Sivertsen.
– Hvorfor er det så vanskelig med ironi?
– Ja, kan du forstå det? Dersom man bare skumleser eller skumhører en tekst, kan det bli lett å misforstå. Dette er en debatt som har oppstått flere ganger. Man skal være ganske observant når man lytter til en tekst. Jeg har både blitt tolket for bokstavelig og ikke blitt tolket i det hele tatt, svarer Sivertsen.
BEKYMRET FOR FRAMTIDA
I februar ga han ut sitt 18. soloalbum, «Ennu ikke landa» – fra et voksent menneske som fremdeles har mye å melde, som han sier det selv. En bekymret plate der han er opptatt av hva slags verden han gir videre til sine barn og barnebarn.
– Jeg hadde ønsket at vi i min generasjon kunne levert fra oss kloden i en bedre forfatning enn slik vi selv fikk den. Det gjør vi ikke. Vi har skapt nye utfordringer både med tanke på klima, miljø og fattigdomsbekjempelse. Det er mye fristende å skrive om hjemme i stua.
Samtidig påpeker han at dette er ei plate med humor og satire – det hele presentert i en akustisk musikalsk innpakning.
Slik blir også konsertene på turneen. I kveld spiller Halvdan Sivertsen med sine musikere i Kilden. Det blir selvsagt mye fra den nye plata, og mye kjent og kjært.
– Folk skal få det de forventer av det gamle. Det lover jeg dyrt og hellig.
– Hva krever folk at du spiller? – De forventer nok sanger som «Kjærlighetsvisa og «Sommerfuggel i vinterland».
BLE LEI AV «TI TUSEN TOMMELTOTTA»
– Er det noen sanger du går lei av?
– Når jeg møter publikum på konsert opplever jeg faktisk gamle sanger som nye og friske. Men jeg ble lei av «Ti tusen tommeltotta» i sin tid. Den var så sinnssykt populær, så vi endte opp med å lage alternative versjoner. Vi har laget både rap, boyband-versjon, dansebandversjon, satanistversjon og en versjon med symfoniorkester. Men nå i det siste har jeg spilt den helt som den var. Det har jeg ikke gjort på mange år.
– Så «Ti tusen tommeltotta» er tilbake på lista?
– Ja, det er den.
SIER NEI TIL MER LABBETUSS
– Men du. Jeg som er rundt 30, forbinder jo deg helst med Labbetuss. Er det noe du ofte hører?
– Hehe, ja, men det er bare hyggelig. Den yngste dattera min er i 30-årene, og det var til henne jeg laget dette. Det var utrolig morsomt å jobbe med Geir Børresen som Labbetuss. Dette var jo en periode der vi hadde den ene kanalen og det programmet ble hamret inn i folk. Samtidig er jeg glad for at jeg hadde en etablert karriere før Labbetuss. Hvis ikke tror jeg det kunne blitt vanskelig å komme videre. Med årene ble det jo faktisk befriende å ikke bli gjenkjent av små barn.
– Er det noen sjanse for at vi får et gjensyn med Labbetuss på tv i ny versjon?
– Ikke fra mitt ståsted. Akkurat det toget tror jeg har gått. Det lages så mye bra barne-tv nå, at det er nok ikke noe behov for akkurat den serien der.