Fikk en vekker, men elsker ennå speedway
Etter en ulykke på speedwaybanen måtte jeg få ny hofte. Nå er jeg tilbake på større sykkel og har troen på topp ti-plassering i seniorNM.
Før den andre runden i norgescupen i 2015 mistet jeg kontrollen ved inngangen til en sving. Det resulterte i at hoftekulen ble skjøvet ut før den gikk tilbake igjen. Jeg hadde seks uker tidligere skadet leddbåndet i kneet på venstre bein så jeg trodde det var dette som var skyld i smertene. Jeg fikk samlet meg litt og gikk ut og fullførte det løpet i norgescupen. Det holdt til å vinne min klasse 85 ccm.
En tøff tid fulgte. Resten av sesongen var over, og jeg hadde pådratt meg et alvorlig brudd og blodtilførselen i hofta var ødelagt. Etter hvert som vevet døde, forsvant hoftekulen mer og mer. Da jeg skjønte at jeg måtte ha operasjon, var venstrebeinet mitt fem centimeter kortere enn det andre.
Det er nå ett år siden at jeg fikk operert inn en titanhofte. Opptreningen har vært lang og tøff, med fysioterapi og personlig trener tre dager i uken i seks måneder. Men takket være gode øvelser er jeg nå på et nivå som gjør at jeg kan leve helt normalt. Jeg trener fire dager i uken på treningsstudio for å styrke kroppen og balansen. Fremdeles må jeg være litt påpasselig med brå bevegelser med venstrebeinet, der jeg har den falske hoften.
Mange rundt meg, inkludert legen min, fraråder meg å fortsette med speedway. Men familien støtter meg og vet at jeg elsker sporten for mye til å gi meg. Jeg har også støtte fra andre som har vært gjennom samme type ope- rasjon, og det har motivert meg mye.
Jeg startet opp med trening med min nye 500 kubikk i august i fjor, så jeg har ikke hatt mer enn sju-åtte treninger. Jeg har brukt lang tid på å komme meg tilbake på sykkelen etter flere skader i 2015. Jeg fikk kragebeinsbrudd i påsken, slet nesten av leddbåndet i juni og ødela hoften i august.
Så i år begynner jeg rolig i starten av sesongen med trening på hjemmebane som ligger i Sørlandsparken. NMK Kristiansand er en klubb med mange gode støttespillere som har stilt opp for meg i de årene jeg har kjørt.
Jeg gleder meg til sesongstart og skal kose meg med sykkelen og samtidig bli bedre. Jeg kjører mer kontrollert nå enn før ulykken, men samtidig er dette en sport hvor man er nødt til å ta sjanser og være dristig for å hevde seg.