Terror uten mulighet til å lykkes
Den enslige terroristen i London var en del av et større fellesskap. Men de muslimske ekstremistene som kjemper mot demokrati og grunnleggende friheter, har ingen mulighet til å nå sine mål.
Den demokratiske samfunnsmodellen lar seg ikke knekke av voldsbruk fra ekstremister.
På flere måter var det tung symbolikk over terrorangrepet i London onsdag ettermiddag. Stedsvalget var neppe tilfeldig. Så tett inn til parlamentet var det trolig ment som et direkte angrep på demokratiet, en samfunnsmodell som muslimske ekstremister har lagt for hat. I tillegg skjedde aksjonen på årsdagen for terrorangrepene i Brussel, omtrent samtidig som det ble holdt minnehøytideligheter i den belgiske hovedstaden.
Begge disse momentene peker mot den internasjonale dimensjonen ved onsdagens terroraksjon. Selv om flere mennesker i ettertid er arrestert, opptrådte gjerningsmannen etter det vi nå vet, alene under selve aksjonen. Det har vært et mønster under flere terrorhandlinger de siste årene, som i Berlin og Nice. Men det betyr ikke at gjerningspersonene har opptrådt i et vakuum.
Tvert imot har de vært del av et voldelig og ekstremistisk fellesskap inspirert av den såkalte Islamske stat. Denne organisasjonen er nå under et voldsomt militært press i Irak og Syria, der dens leder Abu Bakr al Bagdadi for mindre enn tre år siden erklærte opprettelsen av et muslimsk kalifat. I dag kjemper den selvutnevnte lederen etter alt å dømme for sitt eget liv på daglig basis, ettersom ulike styrker kommer stadig nærmere hans oppholdssted i den syriske byen Raqqa. Og det er bare et tidsspørsmål før den største byen IS har holdt, Mosul i Irak, er tilbake på den irakiske regjeringshærens hender.
IS er i ferd med å tape den militære kampen. I en slik situasjon hadde mange fryktet enda flere terroraksjoner utført av enslige eller grupper av sympatisører i vestlige land. Alle de planlagte aksjoner som har blitt forhindret, er tegn på at politi- og sikkerhetsstyrkene i europeiske land ser ut til å lykkes stadig bedre i kampen mot denne terroren.
I tillegg jobber terroristene mot et mål de ikke har mulighet til å nå. Den demokratiske samfunnsmodellen basert på grunnleggende friheter lar seg ikke knekke av voldsbruk fra ekstremister som drømmer om en retur til middelalderske verdier.