7 spørsmål om bi o drivstoffkrangelen
Regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen skriver for tiden om biodrivstoff. Her får du svar på de viktigste spørsmålene om «det nye» drivstoffet.
Norske person- og lastebiler skal tvinges til å bruke mye biodrivstoff. Nå står debatten om biodrivstoff i full fyr. Hva er det egentlig man krangler om?
Krangelen om klimautslipp og bilavgifter holdt på å velte Erna Solbergs (H) regjering før jul.
Også NRK har hatt en serie saker om palmeolje i biodrivstoff de siste ukene. Temperaturen på debatten er høy.
Her gir vi deg en oppsummering på hva dette egentlig handler om:
1 Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er, i motsetning til fossilt drivstoff, framstilt av biologisk materiale. Det finnes flere typer biodrivstoff. Bioetanol lages stort sett av sukkerrør o gav rester fra celluloseindustrien. Idag lages bi o diesel i hovedsak fram at planters om soya, raps og palmer. Avansert, klimavennlig biodiesel lages av avfall og rester far treindustrien.
Biogass er også biodrivstoff, og lages ved kontrollert biologisk utråtning av organisk materiale. Men i denne krangelen blir den holdt utenfor, fordi den ikke er omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff.
2 Hvorfor krangler man om biodrivstoff?
De aller fleste synes å være enige om at biomasse i ulike former er en del av en fremtidig løsning for å få ned verdens klimautslipp. Men der stopper enigheten.
Det er uenighet om økt bruk og produksjon av biodrivstoff egentlig er klimavennlig på kort eller lengre sikt. Det er uenighet om vedtaket i Norge på 20 prosent innblanding i 2020 er praktisk mulig å gjennomføre. Og det er omdiskutert om det egentlig er teknologisk mulig eller økonomisk forsvarlig å lage industriløsninger i Norge på norske skogrester.
3 Ok. Det viktigste først; er biodrivstoff bra for klimaet?
Avisene ba tidligere i år Statistisk sentralbyrå beregne klimavirkningene av det norske biodrivstoff-forliket. Arbeidet ble så omfattende at det endte opp i eget Ssb-notat som ble offentliggjort 8. mars.
Det er mange måter å regne på. Hvis vi ser bare på det matbaserte biodrivstoffet, vil de globale utslippene av klimagassen CO2 øke med inntil 700.000 tonn.
Miljødirektoratet mener at økningen i omsetningskravet vil redusere de globale utslippene med 200.000 tonn CO2, men det inklu- derer ikke utslipp fra biodrivstoffet som allerede omsettes.
Årsaken er at de har fått i oppdrag å beregne konsekvensene av å øke innblandingen fra dagens nivå på syv prosent til 20 prosent i 2020.
SSB har regnet på de totale konsekvensene av å øke bruken av biodrivstoff, slik regjeringen har vedtatt, og har sett på utslippene fra matbasert biodrivstoff isolert.
4 På TV sa de at norsk skog kan være løsningen på dette. Er det riktig?
Nei, ikke med det første. I dag produseres det bioetanol som et biprodukt av for eksempel cellulose- eller ligninproduksjon. Det finnes flere teknologier for å produsere biodrivstoff fra skogsrester som greiner tretopper, men det er ingen i verden som har fått til dette i storskala.
Treindustrien og miljøstiftelsen Zero har sagt at det vil komme produksjon av biodrivstoff i Norge fra greiner og topper i 2020. Det har også Klima- og miljødepartementet skrevet i statsbudsjettet. Men det stemmer ikke. De samarbeidende avisene har sjekket med alle som har sagt at de har planer om dette, og det er ingen nye fabrikker som kommer til å starte produksjon av biodrivstoff innen eller i 2020.
5 Tåler bilen min biodrivstoff?
Både personbil- og lastebilbransjene er skeptiske. Økt innblanding av etanol i bensin og av første generasjon biodiesel i diesel kan medføre havari og eller kostbare reparasjoner, eventuelt ombygging, for en lang rekke biler og bilmodeller. Spesielt kan eldre biler få problemer.
Stort sett alle biler nyere enn 2010 kan benytte bensin med inntil ti prosent etanol. Men bilprodusentene godtar ikke mer enn syv prosents innblanding av den mest brukte og tilgjengelige biodieselen.
Forsikringsdekningen kan ryke ved høyere innblanding.
Den avanserte biodieselen
HVO, derimot, omfavnes av lastebilbransjen. Men for personbilene er ikke HVO testet, og dermed ikke godkjent. Testene koster penger, og de fleste i bransjen er skeptiske, ettersom de ønsker å prioritere elbiler og ikke biodrivstoff.
Produksjonen av HVO er i dag svært liten.
6 Er politikerne enige om bruken av biodrivstoff?
Regjeringspartiene H og Frp stemte, sammen med KRF og V, for forslaget om å øke omsetningskravet til 20 prosent i 2020. Alle partier er enige om at bruken av biodrivstoff må økes i fremtiden.
Så langt har det vært lite snakk om penger. Forskerne og industrien sier at det som skal til for å realisere norsk produksjon på skogsråstoff er masse penger. De fleste av prosjektene krever at staten bidrar med så mye som 1/3 av investeringskostnadene. I tillegg må staten bidra med betydelige tilskudd til forskning og utvik- ling.
I etterkant har politikere i sentrale posisjoner erkjent at vedtaket kom spontant og ble avklart på noen få dager. 20 prosent biodrivstoff i 2020 ble ikke konsekvensutredet.
7 Betyr kritisk journalistikk om biodrivstoff at avisene er mot bruk av biodrivstoff?
Det verserer mange påstander i en opphetet debatt. Utgangspunktet for avisene har vært å ettergå et bindende stortingsvedtak om at det skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff i 2020 for all veigående transport. Det pågår en intens debatt i Europa og verden forøvrig om hvordan man skal sikre at biodrivstoff gir en klimaeffekt. Den debatten er viktig å ta, også i Norge.