7 spørs­mål om bi o driv­stoff­kran­ge­len

Re­gion­avi­se­ne Af­ten­pos­ten, Ber­gens Ti­den­de, Adresse­avi­sen, Stavanger Af­ten­blad og Fædre­lands­ven­nen skri­ver for ti­den om bio­driv­stoff. Her får du svar på de vik­tigs­te spørs­må­le­ne om «det nye» driv­stof­fet.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - HIL­DE ØVREBEKK LEWIS SI­MEN GRANVIKEN TRON STRAND SVEINUNG BERG BENTZRØD

Nors­ke per­son- og laste­bi­ler skal tvin­ges til å bru­ke mye bio­driv­stoff. Nå står debatten om bio­driv­stoff i full fyr. Hva er det egent­lig man krang­ler om?

Kran­ge­len om klima­ut­slipp og bil­av­gif­ter holdt på å vel­te Er­na Sol­bergs (H) re­gje­ring før jul.

Også NRK har hatt en se­rie sa­ker om palme­olje i bio­driv­stoff de sis­te uke­ne. Tem­pe­ra­tu­ren på debatten er høy.

Her gir vi deg en opp­sum­me­ring på hva det­te egent­lig hand­ler om:

1 Hva er bio­driv­stoff?

Bio­driv­stoff er, i mot­set­ning til fos­silt driv­stoff, fram­stilt av bio­lo­gisk ma­te­ria­le. Det fin­nes flere ty­per bio­driv­stoff. Bioe­ta­nol la­ges stort sett av suk­ker­rør o gav res­ter fra cel­lu­lose­in­du­stri­en. Idag la­ges bi o die­sel i ho­ved­sak fram at plan­ters om soya, raps og pal­mer. Avan­sert, klima­venn­lig bio­die­sel la­ges av av­fall og res­ter far tre­in­du­stri­en.

Bio­gass er også bio­driv­stoff, og la­ges ved kon­trol­lert bio­lo­gisk ut­råt­ning av or­ga­nisk ma­te­ria­le. Men i den­ne kran­ge­len blir den holdt uten­for, for­di den ikke er om­fat­tet av om­set­nings­kra­vet for bio­driv­stoff.

2 Hvor­for krang­ler man om bio­driv­stoff?

De al­ler fles­te sy­nes å være eni­ge om at bio­mas­se i uli­ke for­mer er en del av en frem­ti­dig løs­ning for å få ned ver­dens klima­ut­slipp. Men der stop­per enig­he­ten.

Det er ue­nig­het om økt bruk og pro­duk­sjon av bio­driv­stoff egent­lig er klima­venn­lig på kort el­ler leng­re sikt. Det er ue­nig­het om ved­ta­ket i Nor­ge på 20 pro­sent inn­blan­ding i 2020 er prak­tisk mu­lig å gjen­nom­føre. Og det er om­dis­ku­tert om det egent­lig er tek­no­lo­gisk mu­lig el­ler øko­no­misk for­svar­lig å lage in­du­stri­løs­nin­ger i Nor­ge på nors­ke skog­res­ter.

3 Ok. Det vik­tigs­te først; er bio­driv­stoff bra for kli­ma­et?

Avi­se­ne ba tid­li­ge­re i år Sta­tis­tisk sen­tral­byrå be­reg­ne klima­virk­nin­ge­ne av det nors­ke bio­driv­stoff-for­li­ket. Ar­bei­det ble så om­fat­ten­de at det end­te opp i eget Ssb-no­tat som ble of­fent­lig­gjort 8. mars.

Det er man­ge må­ter å reg­ne på. Hvis vi ser bare på det mat­ba­ser­te bio­driv­stof­fet, vil de glo­ba­le ut­slip­pe­ne av klima­gas­sen CO2 øke med inn­til 700.000 tonn.

Miljø­di­rek­to­ra­tet me­ner at øk­nin­gen i om­set­nings­kra­vet vil re­du­se­re de glo­ba­le ut­slip­pe­ne med 200.000 tonn CO2, men det in­klu- de­rer ikke ut­slipp fra bio­driv­stof­fet som al­le­re­de om­set­tes.

År­sa­ken er at de har fått i opp­drag å be­reg­ne kon­se­kven­se­ne av å øke inn­blan­din­gen fra da­gens nivå på syv pro­sent til 20 pro­sent i 2020.

SSB har reg­net på de to­ta­le kon­se­kven­se­ne av å øke bru­ken av bio­driv­stoff, slik re­gje­rin­gen har ved­tatt, og har sett på ut­slip­pe­ne fra mat­ba­sert bio­driv­stoff iso­lert.

4 På TV sa de at norsk skog kan være løs­nin­gen på det­te. Er det rik­tig?

Nei, ikke med det førs­te. I dag pro­du­se­res det bioe­ta­nol som et bi­pro­dukt av for ek­sem­pel cel­lu­lo­se- el­ler lig­nin­pro­duk­sjon. Det fin­nes flere tek­no­lo­gi­er for å pro­du­se­re bio­driv­stoff fra skogs­res­ter som grei­ner tre­top­per, men det er in­gen i verden som har fått til det­te i stor­ska­la.

Tre­in­du­stri­en og miljø­stif­tel­sen Zero har sagt at det vil kom­me pro­duk­sjon av bio­driv­stoff i Nor­ge fra grei­ner og top­per i 2020. Det har også Kli­ma- og miljø­de­par­te­men­tet skre­vet i stats­bud­sjet­tet. Men det stem­mer ikke. De sam­ar­bei­den­de avi­se­ne har sjek­ket med alle som har sagt at de har pla­ner om det­te, og det er in­gen nye fab­rik­ker som kom­mer til å star­te pro­duk­sjon av bio­driv­stoff in­nen el­ler i 2020.

5 Tå­ler bi­len min bio­driv­stoff?

Både per­son­bil- og laste­bil­bran­sje­ne er skep­tis­ke. Økt inn­blan­ding av eta­nol i ben­sin og av førs­te ge­ne­ra­sjon bio­die­sel i die­sel kan med­føre ha­va­ri og el­ler kost­ba­re re­pa­ra­sjo­ner, even­tu­elt om­byg­ging, for en lang rek­ke bi­ler og bil­mo­del­ler. Spe­si­elt kan eld­re bi­ler få pro­ble­mer.

Stort sett alle bi­ler ny­ere enn 2010 kan be­nyt­te ben­sin med inn­til ti pro­sent eta­nol. Men bil­pro­du­sen­te­ne god­tar ikke mer enn syv pro­sents inn­blan­ding av den mest bruk­te og til­gjen­ge­li­ge bio­die­se­len.

For­sik­rings­dek­nin­gen kan ryke ved høy­ere inn­blan­ding.

Den avan­ser­te bio­die­se­len

HVO, deri­mot, om­fav­nes av laste­bil­bran­sjen. Men for per­son­bi­le­ne er ikke HVO tes­tet, og der­med ikke god­kjent. Tes­te­ne kos­ter pen­ger, og de fles­te i bran­sjen er skep­tis­ke, etter­som de øns­ker å prio­ri­te­re el­bi­ler og ikke bio­driv­stoff.

Pro­duk­sjo­nen av HVO er i dag svært li­ten.

6 Er po­li­ti­ker­ne eni­ge om bru­ken av bio­driv­stoff?

Re­gje­rings­par­ti­ene H og Frp stem­te, sam­men med KRF og V, for for­sla­get om å øke om­set­nings­kra­vet til 20 pro­sent i 2020. Alle par­ti­er er eni­ge om at bru­ken av bio­driv­stoff må økes i frem­ti­den.

Så langt har det vært lite snakk om pen­ger. Fors­ker­ne og in­du­stri­en sier at det som skal til for å rea­li­se­re norsk pro­duk­sjon på skogs­rå­stoff er mas­se pen­ger. De fles­te av pro­sjek­te­ne kre­ver at sta­ten bi­drar med så mye som 1/3 av in­ves­te­rings­kost­na­de­ne. I til­legg må sta­ten bi­dra med be­ty­de­li­ge til­skudd til forsk­ning og ut­vik- ling.

I etter­kant har po­li­ti­ke­re i sen­tra­le po­si­sjo­ner er­kjent at ved­ta­ket kom spon­tant og ble av­klart på noen få da­ger. 20 pro­sent bio­driv­stoff i 2020 ble ikke kon­se­kvens­ut­re­det.

7 Be­tyr kri­tisk jour­na­lis­tikk om bio­driv­stoff at avi­se­ne er mot bruk av bio­driv­stoff?

Det ver­se­rer man­ge på­stan­der i en opp­he­tet debatt. Ut­gangs­punk­tet for avi­se­ne har vært å etter­gå et bin­den­de stor­tings­ved­tak om at det skal blan­des inn 20 pro­sent bio­driv­stoff i 2020 for all vei­gå­en­de trans­port. Det på­går en in­tens debatt i Euro­pa og verden for­øv­rig om hvor­dan man skal sik­re at bio­driv­stoff gir en klima­ef­fekt. Den debatten er vik­tig å ta, også i Nor­ge.

FOTO: MORTEN ANTONSEN

Kol­bjørn Sand­stad Ol­sen hos Cirk­le-k i Stjør­dal i prat med driv­stoff­eks­pert Knut Skår­dals­mo.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.