STUDENTSKIPNADEN I AGDER
Studenter som trives er de beste am mbassadører for studier på Sørlandet.
Islutten av denne måneden gir Steinar Finseth seg som sjef for Studentsamskipnaden i Agder. I hans tid har det vokst fram et formidabelt velferdstilbud til studenter på Sørlandet. «Studenter som trives er de beste ambassadører», konstaterer han selv.
1. februar 1976:
Steinar Finseth (25), fra Jeløya og Sarpsborg, nærmer seg avslutning på sitt toårige studium i offentlig administrasjon og ledelse ved Agder distriktshøgskole. I studietiden har han vært sentral i etableringen av både studentorkesteret Blæsen og studentkoret Quantum Oellarus Op & Frem. På oppfordring fra medstudenter har han søkt – og fått – et seks måneders, departementsfinansiert engasjement for å organisere det lille som finnes av aktiviteter for studentvelferd: ADHS egne studentboliger i Bul-heimen og det tidligere Sjømannshjemmet, samt to små kantiner i Bul-heimen og på Hotel Astoria, hvor ADH har innlosjert seg etter oppstart i 1969.
31. mars 2017:
Steinar Finseth (66) fra Søgne har sin siste arbeidsdag som administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Agder. Nå blir han pensjonist. Dette er organisasjonen han forlater etter 41 år og to måneder som leder:
► SIA har 200 ansatte som yter snaue 150 årsverk.
► Årsomsetningen ligger rundt 250 millioner kroner og både resultater og soliditet er gode.
► Samskipnaden eier 1500 «leieobjekter» - hybler og leiligheter. Regnes de om til én-persons hybler, tilsvarer det nesten 2000 stykker.
► SIA driver én stor barnehage på Gimlemoen i Kristiansand og en annen i Grimstad, begge under navnet Hokus Pokus. Til sammen har de 250 barn.
► Det er fire kantiner, inkludert Norges største i Uias underetasje på Gimlemoen, med 3000 kasseinnslag per dag. De tre andre befinner seg i Grimstad, ved Ansgarskolen i Kristiansand og i Sørlandet Kunnskapspark på Gimlemoen.
► Stadig flere studenter som har behov for det, tilbys psykososiale helsetjenester som supplement til det offentlige tilbudet.
► SIA driver bokhandel i Kristiansand og i Grimstad.
► SIA driver kulturhusene Østsia i Kristiansand og Bluebox i Grimstad.
► SIA driver treningssenteret Spicheren med stort helsestudio, 25 meters svømmebasseng, håndballbane, klatrevegg, to store saler og diverse annet.
► I sum eier SIA 70.000 kvadratmeter bygningsmasse.
Og ikke å forglemme: Samskipnaden støtter aktivt opp om 50-60 studentsosiale foreninger og lag med penger. Sammen med UIA legges det også til rette i form av lokaler og annen, praktisk bistand.
I omtrent samme kategori inngår Studiestartfestivalen i Kristiansand og Grimstad i august hvert år – et svært, sosialt og kulturelt arrangement hvor ikke minst ferske studenter kan bli kjent med hverandre.
Trivselens betydning
– Studenter som trives er de beste ambassa- dører for studier på Sørlandet. Den erkjennelsen har ledelsene ved de forskjellige høyskolene, og senere universitetet, hatt med seg hele tiden. Det var, med noen hederlige unntak, faktisk litt spesielt i nasjonal sammenheng, bemerker den påtroppende pensjonisten. Han sitter i sitt kontor i ei gammel, men godt oppgradert tyskerbrakke to steinkast fra «campingvogna» som utgjør det sentrale elementet i Uia-komplekset på Gimlemoen.
– Noen milepæler gjennom de mer enn 41 årene siden du tok fatt?
– Det er mange. Én var lov om studentsamskipnader, som kom i 1986 og også inkluderte de nye studiestedene. Den ledet til at Studentsamskipnaden i Agder ble formelt opprettet høsten 1988. Til da hadde virksomheten foregått gjennom andre stiftelser med formelle formål som ikke helt stemte overens med alt de drev med i den praktiske hverdagen. Nå fikk vi på plass en bredere målsetting å jobbe mot, erindrer Finseth.
Når han først svinger innom de gamle universitetene, sender han gjerne en hilsen.
– Lederne for samskipnadene der var hjelpsomme og vennlige. De stod for en kompetanseoverføring som var av uvurderlig betydning i pionertiden.
MELLOMSPILL I «TORDENS»
– Et annet løft for SIA kom da ADH flyttet inn i det tidligere sykehusbygget i Tordenskjoldsgate i august 1991, der hvor fylkesadministrasjonen holder til i dag. I tid falt det sammen med at også sykepleierhøyskolen i Arendal og ingeniør- og distriktshøyskolen i Grimstad ble med i samskipnaden. Kristiansand lærerhøgskole var kommet inn allerede i 1977. Jeg husker forresten det ble sagt om ADH at «Der, i Tordenskjoldsgate, skal de være bestandig». Jeg hadde jo sett diverse flyttinger i årene før og tvilte på at det var riktig, småhumrer Sia-sjefen.
Han fikk rett.
– I 1994 kom fusjonen mellom Agder distriktshøgskole, Kristiansand lærerhøgskole, Kristiansand sykepleierhøgskole, Agder musikkonservatorium, Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad og Arendal sykepleierhøgskole. Vi fikk Høgskolen i Agder med påfølgende ønske om samlokalisering. Allerede året etter, i 1995, kom regjeringsvedtaket om utbygging på Gimlemoen. På forhånd hadde det jo vært en brudulje om Krigsskolen skulle lokaliseres på Linderud i Oslo eller Gimlemoen. I 1995 endte det med beslutning om Linderud, to år senere var all militær aktivitet på Gimlemoen avviklet. Dermed lå det til rette for HIA der – selv om sterke krefter ville bygge ut med utgangspunkt i Tordenskjoldsgate, minnes Steinar Finseth.
EN HELT NY CAMPUS
Med Gimlemoen-vedtaket startet en omfattende planprosess. SIA jobbet tett sammen med høyskolens ledelse og fagfolk. Sørlandet ble kjent med begrepet «campus». Første jobb for Samskipnaden var å få til en kantine som ikke bare var stor nok og i tillegg innbydende, men også så driftseffektiv at den kunne leve økonomisk med de små marginene studentvennlige priser gir. Det gikk bra. Og etter hvert kom barnehagen, studentboli- ger (som det stadig blir flere av på Gimlemoen), kulturhuset Østsia og treningssenteret Spicheren.
– Nybygget på Gimlemoen ble tatt i bruk høsten 2001. Da var jo arbeidet for å oppnå universitetsstatus godt i gang allerede. 1. september 2007 var målet nådd og vi fikk det bykset i rekruttering som vi hadde sett for oss at statusen ville gi, forteller Finseth.
Dermed var det bare å jobbe videre, på høyere turtall og med stadig mer omfattende velferdstilbud.
Pluss at ting skjedde i Grimstad.
OG ENDA EN CAMPUS
– HIA hadde bestemt seg for å flytte sykepleierutdanningen i Arendal til Grimstad. Så var spørsmålet om det eksisterende anlegget i Grooseveien skulle utvides, eller om hele UIA i Grimstad skulle flytte til et nytt sted. For å gjøre en lang historie kort: Det ble en ny campus i tilknytning til FOUsenteret og Teknologiparken, hvor Johan Benad Ugland eier selve eiendommen. Det lå allerede to hotell- og tre leilighetsbygg på området, alle eid av Ugland Eiendom. Så SIA kjøpte alle fem, rehabiliterte dem og fikk 360 nye boenheter. I tillegg inngikk vi et makeskifte med Grimstad kommune, hvor vi simpelthen byttet barnehager. Dermed kunne vi ta i bruk vår egen Hokus Pokus barnehage på den nye campusen. – Aldri en rolig dag?
– Det er noe nytt hele tiden. Heldigvis. Men heretter er det ikke jeg som skal sitte i denne stolen, konstaterer Steinar Finseth.
Og det har han jo rett i. Neste mandag begynner hans etterfølger i jobben: Pål Harv. Som sa følgende da Fædrelandsvennen intervjuet ham om jobbskiftet i januar: «Jeg gleder meg. Samskipnaden opererer i grenselandet mellom samfunnsoppdrag og forretningsdrift. Det trives jeg godt med.»
TO STUDENTER OG DAGENS STUDIEDIREKTØR
Steinar Finseth får mange godord med seg på veien ut av kontoret. Noen kommer fra Kai Steffen Østensen, leder for Studentorganisasjonen (STA).
– Takk til en hverdagshelt. Steinar
legger alltid studentperspektivet til grunn i det han gjør. At han har klart å holde kvalitetsfokus så lenge, er unikt. Så nyter han da også respekt i både departementet og blant de andre samskipnadene. Alle vet at Steinar virkelig kan denne virksomheten og kjenner systemet. Fra min side kan jeg bare konstatere at han legger til rette for at det skal være kjempeenkelt å være student.
Sunniva Fekjær, statsvitenskapsstudent og velferdspolitisk ansvarlig i STA, følger opp.
– For meg er studentvelferden den aller viktigste enkeltfaktoren i hvordan studiekvaliteten blir oppfattet. Er det en god kantine? Nok boliger til overkommelige priser? Et tilbud til studenter som sliter med sin psykiske helse – ifølge «Studenters helse- og trivselsundersøkelse» opplever 19 prosent alvorlige, psykiske problemer. Det som ligger rundt studiene, er minst like viktig som faglig innhold. De to elementene kompletterer hverandre. Og det må jeg si: Velferdstilbudet i Kristiansand og Grimstad er glimrende!
De to studentrepresentantene treffer Fædrelandsvennen i ei fullsatt kantine på Gimlemoen. («Kåret til Norges beste flere ganger», som Sunniva Fekjær minner om.) Sammen med dem er også dagens studiedirektør hos UIA, Greta Hilding. Men hun lytter mest.
LINJEFORENINGENES BETYDNING
– Fordi jeg er helt enig med Sunniva og Kai Steffen. Men det må jeg si; samarbeidet har alltid vært godt mellom Samskipnaden på den ene siden og Studentorganisasjonen og universitetet – tidligere høyskolene – på den andre. Fra mitt ståsted gleder jeg meg også over de forskjellige studieretningenes linjeforeninger, som jo inngår i de nærmere 60 studentsosiale lag og foreninger som Samskipnaden støtter opp under. Linjeforeningene er bra for det faglige miljøet. De skaper tilhørighet og bidrar derved også til faglig studiekvalitet, sier Hilding.
– Vi har alt fra kor til Ingeniører uten grenser og Conventus Croquette, skyter Sunniva Fekjær inn. (Det siste er «Et selskap for fremgangsrike, engasjerte, unge menn», ifølge selskapets egen hjemmeside, red.anm.) Studiedirektøren fortsetter:
– For å tiltrekke oss gode studenter, må vi markedsføre oss aktivt. I stadig sterkere grad trekker vi da inn livet rundt studiene. Læringsmiljø og studenttrivsel er sterke kort for oss.
Fekjær supplerer, åpenbart stolt:
– Av og til hører jeg klager fra folk som studerer andre steder og som ikke finner seg en akseptabel bolig, for eksempel. «Slike problemer har ikke vi!» sier jeg da. Kai Steffen Østensen oppsummerer: – Det er deilig å være studentleder her. Vi har jo ingen problemer!
UNIVERSITETSBYEN
Fædrelandsvennens utsendte blir med Greta Hilding tilbake til kontoret hennes. Underveis støter vi på underdirektør Eli Skaranger.
– SIA er sentral i universitetsby-samarbeidet i Kristiansand, sammen med kommunen og UIA selv. Det dreier seg om å knytte universitets- og studentmiljøet tet- tere opp mot Kvadraturen og er blitt konkretisert til 55 punkter. Ett av dem dreier seg om å redusere avstanden mellom Gimlemoen og Kvadraturen – fysisk og mentalt, forteller Skaranger.
Hun får høre at utgangspunktet for denne artikkelen er at Steinar Finseth gir seg.
– Da vil jeg trekke fram en tradisjon Steinar står bak: Under Studiestartfestivalen i august hvert år inviterer han kanskje 100 mennesker fra Kristiansands næringsliv til bacalao-måltid i studentkantina. Han ser
Takk til en hverdagshelt. Steinar legger alltid studentperspektivet til grunn i det han gjør.
KAI STEFFEN ØSTENSEN, leder for studentorganisasjonen
DEN GAMLE STUDIEDIREKTØREN OG REKTOR FLAA
Per H. Iversen var studiesjef ved Agder distriktshøgskole nesten fra dag én og studiedirektør ved Høgskolen i Agder etter fusjonen i 1994. Da HIA ble til UIA, følte han jobben var gjort og ble pensjonist. («Pluss at jeg ikke gidder å lære opp flere rektorer», som det ryktes at den mer uformelle begrunnelsen lød.)
– Studentsamskipnaden var et parallelt univers til høyskolen. De to skulle vokse og utvikle seg sammen, i harmoni. At vi kunne tilby boliger og andre velferdstiltak var helt avgjørende, fremholder Iversen i dag – med samme glød som han alltid hadde når han snakket om temaet i sine mange yrkesår.
– Steinar Finseth har kjørt løpet, ja, han har overoppfylt i jobben sin og sørget for å ha folk rundt seg som har virkelig har fått det til, oppsummerer Per H. Iversen.
Paul Flaa, Agder distrikthøgskoles første og siste rektor, gir Steinar Finseth følgende sluttattest:
– Steinar har vært helt enestående, et funn for høyskolemiljøet på Sørlandet og en mann som også har bidratt adskillig på nasjonal basis. Artig å tenke på at han var en av mine første studenter. Jeg satt for øvrig noen år i Sia-styret selv, og pleide å kjenne et snev av lykke etter møtene. Særlig husker jeg vedtaket om å gå i gang med det store prosjektet som treningssenteret Spicheren var. Det var en god del skepsis i høyskolemiljøet, men jeg stolte fullt og helt på Steinar og hans dyktige folk. Aldri angret jeg på det.