Ut­stil­lin­gen «Slash & Burn» Ag­der Kunst­sen­ter

Faedrelandsvennen - - MENING - AGNETE KJELLIN

Finn­sko­gen er ikke et «re­ser­vat» for en twin pe­ak­s­ak­tig mi­no­ri­tet.

Ag­der Kunst­sen­ters do­ku­men­ta­ris­ke ut­stil­ling «Slash & Burn» av for­fat­te­ren og fo­to­gra­fen Ter­je Abus­dal har fått so­lid om­ta­le i Fædre­lands­ven­nen. I til­legg var Fri­da Fors­grens om­ta­le nes­ten eu­fo­risk. Til sam­men skap­te det­te for­vent­nin­ger om et spen­nen­de ut­stil­lings­be­søk. Kan­skje spe­si­elt hos meg som har skogfins­ke for­fed­re. Jeg job­ber mye med den skogfins­ke kul­tu­ren, har gjen­nom hele li­vet til­brakt mye tid i søre Try­sil, den nord­ligs­te de­len av Finn­sko­gen, og jeg kjen­ner his­to­ri­en.

Ut­stil­lin­gen var en stor ned­tur. Hos meg skap­te den en trist­het som vil sit­te i len­ge. For Sør­lan­det, som kan­skje for førs­te gang skal møte en gans­ke ukjent norsk mi­no­ri­tet, må første­inn­tryk­ket bli noe un­der­lig. Ut­stil­lin­gen vi­ser i li­ten grad det som var skog­fin­ne­nes verden. Den er hel­ler ikke re­pre­sen­ta­tiv for skog­fin­ne­nes etter­kom­me­re. Fri­da Fors­gren om­ta­ler per­sone­ne på bil­de­ne som un­der­li­ge twin pe­aks-ak­ti­ge.

Det er jeg enig i. Ut­stil­lin­gen gir en en­si­dig frem­stil­ling av men­nes­ker med skogfinsk bak­grunn. Skog­fin­ne­nes etter­kom­me­re er like mang­fol­di­ge som alle and­re inn­byg­ge­re i Nor­ge. De er læ­re­re, pres­ter, trai­ler­sjå­fø­rer, le­ger, fri­sø­rer, syke­plei­ere, skogsar­bei­de­re og så vi­de­re.

Hun skri­ver også om mi­no­ri­te­tens vil­kår i dag når in­gen len­ger le­ver av svedje­bruk. Finn­sko­gen er ikke et «re­ser­vat» hvor ti­den har stått stil­le. Den er ikke for­be­holdt etter­kom­me­re av skog­fin­ne­ne. De er spredt over hele lan­det. På Finn­sko­gen bor det i dag van­li­ge men­nes­ker med for­skjel­lig bak­grunn, også med skogfins­ke aner.

Ter­je Abus­dal er opp­tatt av mys­tik­ken som var for­bun­det med skog­fin­ne­ne. De var et na­tur­folk som lev­de av og med na­tu­ren. Det som i dag om­ta­les som mys­tikk, var en del av folke­tro­en og dag­lig­li­vet de­res, sterkt knyt­tet til kam­pen for å over­le­ve. Den kan ikke løs­ri­ves fra sli­tet for det dag­li­ge brød og frem­stil­les som en slags kli­sje.

Fin­ne­ne kom ho­ved­sa­ke­lig fra Sa­vo­lax i Fin­land på slut­ten av 1600 tal­let. Nød og fat­tig­dom drev dem til de sto­re skogs­om­rå­de­ne langs gren­sen mel­lom Nor­ge og Sve­ri­ge. De holdt len­ge på egen kul­tur og egne tra­di­sjo­ner, men ble etter hvert en del av det nors­ke sam­fun­net.

Fri­da Fors­gren lu­rer på hva som skjer med den skogfins­ke kul­tu­ren nå som svedje­bå­le­ne er sluk­ket. Hun me­ner «Slash & Burn» iscene­set­ter den­ne te­ma­tik­ken på glit­ren­de vis. Det kan jeg ikke se. Men jeg kan be­ro­li­ge hen­ne med at kul­tu­ren le­ver og blir tatt vare på. Et søk på net­tet kun­ne for­talt det. Norsk skogfinsk mu­se­um på Svull­rya og Tors­by Finn­skogscen­trum i Sve­ri­ge står for den pro­fe­sjo­nel­le be­va­rin­gen gjen­nom forsk­ning og for­mid­ling. Sam­ti­dig er lo­ka­le his­to­rie­lag på begge si­der av gren­sen svært opp­tatt av den in­ter­es­san­te his­to­ri­en. I til­legg bi­drar man­ge, man­ge his­to­rie­in­ter­es­ser­te per­soner med å set­te fo­kus på en gans­ke unik kul­tur­arv.

Ter­je Abus­dal ut­ta­ler i in­ter­vju­et i Fædre­lands­ven­nen at mens and­re mi­no­ri­te­ter har mar­kan­te kul­tur­mar­kø­rer, er det enes­te kri­te­ri­et for å være skog­fin­ne at man fø­ler seg som skog­fin­ne. For en un­der­lig ka­rak­te­ris­tikk av en mi­no­ri­tet som har ty­de­li­ge røt­ter for­ank­ret i fins­ke land­skap, so­li­de fins­ke fa­mi­lie­navn, egen bygge­skikk og leve­måte. Finne­mann­tal­let fra 1686 tar for seg hele det skogfins­ke inn­vand­rings­om­rå­det i Nor­ge. I mann­tal­let fin­ner vi de­tal­jer­te opp­lys­nin­ger om hele fa­mi­li­er med al­der, føde­sted, bo­plass, og ofte opp­lys­ning om opp­vekst­sted og tid­li­ge­re bo­plass. I flere til­fel­ler er også slekts­navn tatt med. Mine er Kau­pi­nen og Hia­mi­nen.

Alle etter­kom­me­ne er ikke klar over bak­grun­nen sin. For man­ge var det skam knyt­tet til å til­hø­re en mi­no­ri­tet og mye er tiet om.

I til­legg ble det tid­lig satt i gang en for­norsk­nings­pro­sess. Det har sta­ten bedt om unn­skyld­ning for.

Min in­ten­sjon med det­te inn­leg­get er å for­mid­le at etter­kom­mer­ne etter skog­fin­ne­ne er gans­ke al­min­ne­li­ge men­nes­ker. Noen kjen­ner til for­his­to­ri­en sin, and­re gjør ikke. En ting er sik­kert, svært få av dem er twin pe­aks-ak­ti­ge men­nes­ker i un­der­li­ge krea­sjo­ner og apar­te mil­jø­er!

❞ Ut­stil­lin­gen var en stor ned­tur.

ARKIVFOTO: JA­COB BUCHARD

Ut­stil­lin­gen var en stor ned­tur. Hos meg skap­te den en trist­het som vil sit­te i len­ge, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren. På bil­det: Ter­je Abus­dal.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.