Biskopen, Bibelen og menigheten

Av div. media har en fått den forståelsen at biskop Reinertsen aller helst ville stemt mot Kirkemøtets vedtak på 6 pkt. om å vie likekjønnede.

●● Når han ikke stemte i mot var det for å sikre en plass for prester som var imot og fortsatt ville fun- gere i DNK.

Dette er en merkelige holdning av flere grunner: For det første måtte man vel på et Kirkemøte kunne forlange vanlige off. avstemningsregler slik at man kan dele opp voteringen over de 6 pkt. og hver kan få stemme etter sin overbevisning. Det er mer enn merkelig at ikke DNK sørger for det de som skal vokte Skrift og sam-vit. (vett og vite sammen med).

Dernest er det enda merkeligere at biskopen som egentlig var imot - ikke gleder seg over at menigheten i Eiken setter foten ned og vil holde seg til Åpenbaringen og Den naturlige åpenbaring. Nei, i Fædrelandsvennen er det ingen glede å spore hos biskopen - nå er det knallhard støtte til Kirkemøtets vedtak han skal tvinge gjennom. Han kunne jo støtte seg på Skriften og støtte menigheten i Eiken i deres drøftinger av Kirkeretten og fasthet i troen på Bibelen. Men nei - og da undres en om biskopen er ute og «rir to hester» som stort sett ender med katastrofe. I 1942 stilte alle biskoper og de aller fleste prester seg bak «Kirken Grunn» for å redde ungdommen. De gjorde med fare for sine live. Det avtvinger respekt og takknemlighet.

Til slutt: Om ikke biskopen kjenner til det, så befinner han seg på lekfolkets Agder. Og i fra Eiken kom det en kyrkjestatsråd Bryggeså (1913-1915) og som sørget for at lekfolket fikk holde fri nattverd. Etter han tok Jørgen Løvland (JL) fra Evje over (19151920) og sørget for Lov om Menighetsråd - noe av begrunnelsen var at det var nødvendig med en viss maktfordeling mellom prest og lekfolk p.g.a. som det står i et privat brev jeg har hvor JL minner om et ord fra O.G. Ueland: prestens «herskesyke.»

Og det hadde i sannhet lekfolket fått merke fra H.N. Hauge til Bondetinget i 1833, og Formannskapslov av 1837 og Konventikkelplakatens fall i 1842 som det første i Norden p.g.a. at den var så «forhatt» (Edv. Sverdrup) p.g.a. hva prester og embetsverk hadde gjort mot Hauge og hans venner. Så avsluttet JL - i flg. han selv: pontoppidanianer altså solid lutheraner - med å få Norge fri i fred i 1905 - og minnet en Michelsen om at «det var dei truandes bøner som redde Noreg i 1905».

En tillater seg å minne biskopen om at Skriften sier vi skal «gi akt på fedrene og etterfølge deres tro». Heb 13. Og i 2017 er det vel ikke så dumt å minnes Luther og hans «Skriften alene.» «Læsarane» kan lese ennå og er «Gud attåt» nytter det ikke hverken med stats- eller kirkemakt. igjen langs kysten. Og så viste det seg etterpå at det var så mye sild, at den nærmest kom inn i stuene til folk. Slik kan forskerne ta feil. Og feilen oppstod fordi de hadde målt forekomsten av sild på feil plasser.

Popper skriver filosofisk om at forskning er som eksperimenter der man kan påvirke eller ikkepåvirke. Og så er fangstene våre avhengig av hvor og hvordan vi kaster garnet for å få tak i dataene. Det er mange forskere som ikke kjenner til Popper, og de forstår han heller ikke. Og dermed blir forskning en eksersis som består av vanlige mennesker. ke med å bli B-laget i arbeidslivet. Dette er en utvikling et sosialistisk parti ikke kan akseptere!

Dette er bakgrunnen for at SV ønsker en helhetlig reform av norsk skole, hvor et nytt kunnskapssyn legges til grunn, som ser hele eleven. Ungene har med hele seg på skolen, ikke bare tankene sine. Og hele dem trengs for å løse oppgavene i samfunnet.

SV kjemper for en skole der mer av læringa skal skje mens elevene er aktive, og en mindre andel av tida skal tilbringes stillesittende ved pulten. Vi trenger mer mangfoldige undervisningsmetoder, og et breiere pensum. Vi vil ha flere dyktige voksne inn i skolen, både flere lærere og andre yrkesgrupper. Alle unger må få et sunt måltid midt på dagen, og alle dager skal inneholde fysisk aktivitet. Mengdetreninga, dagens lekser, skal unnagjøres på skolen, med læreren som hjelper, og ettermiddagen skal bli fri slik at familiene kan gjøre hva de vil med den. klassen. Jeg kan fremdeles huske hvor nedverdigende det var å ha fremmede soldater på norsk jord. Denne gangen er det ikke tyske soldater, men amerikanere. De er fiendtlig innstilt overfor Russland, derfor blir det ekstra ubehagelig for oss å ha dem der. De påvirker vårt forhold til Russland, enten vi vil det eller ei. Å delta i et planlagt rakettskjold er også med på å belaste vårt forhold til et naboland.

Å pleie et godt naboforhold er en grunnleggende verdi i de fleste kulturer, og det har alltid vært et godt naboforhold mellom Norge og Russland. Siste gang vi var okkupert av en fremmed makt hjalp russerne til med å jage de tyske soldatene ut av Finnmark. Da jobben var gjort, trakk russerne seg tilbake, ut av Norge.

Vi bør være så anstendige å fortsette å pleie et godt naboforhold til Russland, som vi har hatt et fruktbart samarbeid med i årenes løp. Vi har ikke råd til å la oss påvirke av en anti-russisk propaganda som har til hensikt å utpeke russland som fiende.