Bis­ko­pen, Bi­be­len og me­nig­he­ten

Faedrelandsvennen - - MENING - JØR­GEN HØGETVEIT SVER­RE LAR­SEN Kris­tian­sand MALI STEIRO TRONSMOEN 1.kan­di­dat for Vest-ag­der SV SVEN NI­EL­SEN , Grim­stad

Av div. media har en fått den for­stå­el­sen at bis­kop Reinertsen al­ler helst vil­le stemt mot Kirke­mø­tets ved­tak på 6 pkt. om å vie like­kjøn­ne­de.

●● Når han ikke stem­te i mot var det for å sik­re en plass for pres­ter som var imot og fort­satt vil­le fun- ge­re i DNK.

Det­te er en mer­ke­li­ge hold­ning av flere grun­ner: For det førs­te måt­te man vel på et Kirke­møte kun­ne for­lan­ge van­li­ge off. av­stem­nings­reg­ler slik at man kan dele opp vo­te­rin­gen over de 6 pkt. og hver kan få stem­me etter sin over­be­vis­ning. Det er mer enn mer­ke­lig at ikke DNK sør­ger for det de som skal vok­te Skrift og sam-vit. (vett og vite sam­men med).

Der­nest er det enda mer­ke­li­ge­re at bis­ko­pen som egent­lig var imot - ikke gle­der seg over at me­nig­he­ten i Ei­ken set­ter fo­ten ned og vil hol­de seg til Åpen­ba­rin­gen og Den na­tur­li­ge åpen­ba­ring. Nei, i Fædre­lands­ven­nen er det in­gen gle­de å spo­re hos bis­ko­pen - nå er det knall­hard støt­te til Kirke­mø­tets ved­tak han skal tvin­ge gjen­nom. Han kun­ne jo støt­te seg på Skrif­ten og støt­te me­nig­he­ten i Ei­ken i de­res drøf­tin­ger av Kirke­ret­ten og fast­het i tro­en på Bi­be­len. Men nei - og da und­res en om bis­ko­pen er ute og «rir to hes­ter» som stort sett en­der med ka­ta­stro­fe. I 1942 stil­te alle bis­ko­per og de al­ler fles­te pres­ter seg bak «Kir­ken Grunn» for å red­de ung­dom­men. De gjor­de med fare for sine live. Det av­tvin­ger re­spekt og takk­nem­lig­het.

Til slutt: Om ikke bis­ko­pen kjen­ner til det, så be­fin­ner han seg på lek­fol­kets Ag­der. Og i fra Ei­ken kom det en kyr­kje­stats­råd Brygge­så (1913-1915) og som sør­get for at lek­fol­ket fikk hol­de fri natt­verd. Etter han tok Jør­gen Løv­land (JL) fra Ev­je over (19151920) og sør­get for Lov om Me­nig­hets­råd - noe av be­grun­nel­sen var at det var nød­ven­dig med en viss makt­for­de­ling mel­lom prest og lek­folk p.g.a. som det står i et privat brev jeg har hvor JL min­ner om et ord fra O.G. Ue­land: pres­tens «herske­syke.»

Og det had­de i sann­het lek­fol­ket fått mer­ke fra H.N. Hau­ge til Bonde­tin­get i 1833, og For­mann­skaps­lov av 1837 og Kon­ven­tik­kel­pla­ka­tens fall i 1842 som det førs­te i Nor­den p.g.a. at den var så «for­hatt» (Edv. Sverd­rup) p.g.a. hva pres­ter og em­bets­verk had­de gjort mot Hau­ge og hans ven­ner. Så av­slut­tet JL - i flg. han selv: pont­oppi­da­nia­ner alt­så so­lid lu­the­ra­ner - med å få Nor­ge fri i fred i 1905 - og min­net en Michel­sen om at «det var dei tru­an­des bøner som red­de Noreg i 1905».

En til­la­ter seg å min­ne bis­ko­pen om at Skrif­ten sier vi skal «gi akt på fed­re­ne og etter­føl­ge de­res tro». Heb 13. Og i 2017 er det vel ikke så dumt å min­nes Lut­her og hans «Skrif­ten ale­ne.» «Læ­sa­ra­ne» kan lese ennå og er «Gud att­åt» nyt­ter det ikke hver­ken med stats- el­ler kirke­makt. igjen langs kys­ten. Og så vis­te det seg etter­på at det var så mye sild, at den nær­mest kom inn i stu­ene til folk. Slik kan fors­ker­ne ta feil. Og fei­len opp­stod for­di de had­de målt fore­koms­ten av sild på feil plas­ser.

Pop­per skri­ver fi­lo­so­fisk om at forsk­ning er som eks­pe­ri­men­ter der man kan på­vir­ke el­ler ikke­på­vir­ke. Og så er fangs­te­ne våre av­hen­gig av hvor og hvor­dan vi kas­ter gar­net for å få tak i da­ta­ene. Det er man­ge fors­ke­re som ikke kjen­ner til Pop­per, og de for­står han hel­ler ikke. Og der­med blir forsk­ning en ek­ser­sis som be­står av van­li­ge men­nes­ker. ke med å bli B-la­get i ar­beids­li­vet. Det­te er en ut­vik­ling et so­sia­lis­tisk par­ti ikke kan ak­sep­te­re!

Det­te er bak­grun­nen for at SV øns­ker en hel­het­lig re­form av norsk sko­le, hvor et nytt kunn­skaps­syn leg­ges til grunn, som ser hele ele­ven. Un­ge­ne har med hele seg på sko­len, ikke bare tan­ke­ne sine. Og hele dem trengs for å løse opp­ga­ve­ne i sam­fun­net.

SV kjem­per for en sko­le der mer av læ­rin­ga skal skje mens ele­ve­ne er ak­ti­ve, og en mind­re an­del av tida skal til­brin­ges stille­sit­ten­de ved pul­ten. Vi tren­ger mer mang­fol­di­ge un­der­vis­nings­me­to­der, og et brei­ere pen­sum. Vi vil ha flere dyk­ti­ge voks­ne inn i sko­len, både flere læ­re­re og and­re yr­kes­grup­per. Alle un­ger må få et sunt mål­tid midt på da­gen, og alle da­ger skal inne­hol­de fy­sisk ak­ti­vi­tet. Mengde­tre­nin­ga, da­gens lek­ser, skal unna­gjø­res på sko­len, med læ­re­ren som hjel­per, og etter­mid­da­gen skal bli fri slik at fa­mi­lie­ne kan gjø­re hva de vil med den. klas­sen. Jeg kan frem­de­les hus­ke hvor ned­ver­di­gen­de det var å ha frem­me­de sol­da­ter på norsk jord. Den­ne gan­gen er det ikke tys­ke sol­da­ter, men ame­ri­ka­ne­re. De er fiendt­lig inn­stilt over­for Russ­land, der­for blir det eks­tra ube­ha­ge­lig for oss å ha dem der. De på­vir­ker vårt for­hold til Russ­land, en­ten vi vil det el­ler ei. Å del­ta i et plan­lagt ra­ketts­kjold er også med på å be­las­te vårt for­hold til et nabo­land.

Å pleie et godt nabo­for­hold er en grunn­leg­gen­de ver­di i de fles­te kul­tu­rer, og det har all­tid vært et godt nabo­for­hold mel­lom Nor­ge og Russ­land. Sis­te gang vi var ok­ku­pert av en frem­med makt hjalp rus­ser­ne til med å jage de tys­ke sol­da­te­ne ut av Finn­mark. Da job­ben var gjort, trakk rus­ser­ne seg til­ba­ke, ut av Nor­ge.

Vi bør være så an­sten­di­ge å fort­set­te å pleie et godt nabo­for­hold til Russ­land, som vi har hatt et frukt­bart sam­ar­beid med i åre­nes løp. Vi har ikke råd til å la oss på­vir­ke av en anti-rus­sisk pro­pa­gan­da som har til hen­sikt å ut­pe­ke russ­land som fien­de.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.