Et godt naboskap

En av årsakene til et stadig kjøligere forholdet mellom Russland og Vesten finnes i det som Victoria Tømmeraas Berg beskriver som et kupp i Ukraina, (Klassekampen 25. februar).

●● Det oppsto en ny situasjon i Europa, maktbalansen ble forrykket. Russland får en lang grense mot et land som vender seg mot Vesten, mot EU og på sikt, mot NATO. Det er forståelig at Russland reagerer på denne situasjonen. Det er aksept for at stormaktene har hver sine interesseområder enten det gjelder Mellomamerika (USA) eller f.eks. Ukraina (Russland). Så annekterer Russland Krim og står bak et opprør i Donetsregionen.

Da Argentina i 1982 gjorde et forsøk på å annektere Falklandsøyene, gikk England til krig, England vant krigen og Thatcher ble så populær at hun ble gjenvalgt som statsminister året etter. Da revolusjonen på Cuba var i gang, gikk amerikanske styrker i land i Grisebukta. De led som kjent nederlag, men amerikanerne har opprettholdt sanksjoner mot Cuba helt til Obama normaliserte forholdet. Poenget er at hvor kritikkverdig Russlands handlemåte enn er, følger landet vanlig handlemåte når status quo blir forandret.

Når Putin blir oppfattet som en trussel mot Vest Europas – i alle fall på papiret – frie og demokratiske styresett, er dette et ledd i en stadig mer aggressiv anti-russisk propaganda. I denne situasjonen gjør Norge noen valg som naturlig nok provoserer Russland. Vi skal på død og liv tekkes USA og være den flinkeste eleven i NATO-