Et godt na­bo­skap

Faedrelandsvennen - - MENING -

En av år­sa­ke­ne til et sta­dig kjø­li­ge­re for­hol­det mel­lom Russ­land og Ves­ten fin­nes i det som Vic­to­ria Tøm­me­raas Berg be­skri­ver som et kupp i Ukrai­na, (Klasse­kam­pen 25. fe­bru­ar).

●● Det opp­sto en ny si­tua­sjon i Euro­pa, makt­ba­lan­sen ble for­ryk­ket. Russ­land får en lang gren­se mot et land som ven­der seg mot Ves­ten, mot EU og på sikt, mot NATO. Det er for­ståe­lig at Russ­land rea­ge­rer på den­ne si­tua­sjo­nen. Det er ak­sept for at stor­mak­te­ne har hver sine in­ter­esse­om­rå­der en­ten det gjel­der Mel­lom­ame­ri­ka (USA) el­ler f.eks. Ukrai­na (Russ­land). Så an­nek­te­rer Russ­land Krim og står bak et opp­rør i Do­nets­re­gio­nen.

Da Ar­gen­ti­na i 1982 gjor­de et for­søk på å an­nek­te­re Fal­klands­øy­ene, gikk Eng­land til krig, Eng­land vant kri­gen og Thatch­er ble så po­pu­lær at hun ble gjen­valgt som stats­mi­nis­ter året etter. Da re­vo­lu­sjo­nen på Cuba var i gang, gikk ame­ri­kans­ke styr­ker i land i Grise­buk­ta. De led som kjent ne­der­lag, men ame­ri­ka­ner­ne har opp­rett­holdt sank­sjo­ner mot Cuba helt til Oba­ma nor­ma­li­ser­te for­hol­det. Po­en­get er at hvor kri­tikk­ver­dig Russ­lands handle­måte enn er, føl­ger lan­det vanlig handle­måte når sta­tus quo blir for­and­ret.

Når Pu­tin blir opp­fat­tet som en trus­sel mot Vest Euro­pas – i alle fall på pa­pi­ret – frie og de­mo­kra­tis­ke styre­sett, er det­te et ledd i en sta­dig mer ag­gres­siv anti-rus­sisk pro­pa­gan­da. I den­ne si­tua­sjo­nen gjør Nor­ge noen valg som na­tur­lig nok pro­vo­se­rer Russ­land. Vi skal på død og liv tek­kes USA og være den flin­kes­te ele­ven i NATO-

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.