Meg og mine

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MAR­GUNN SERIGSTAD DAH­LE, Første­lek­tor NLA Gim­le­kol­len

«Sam­men er vi mind­re ale­ne». Smaker du på den­ne film­tit­te­len, kjen­ner du både utfordrende en­som­het og gi­ven­de fel­les­skap. Så er det da også hver­dags­nære er­fa­rin­ger, på godt og vondt. Iro­nisk nok er nem­lig en­som­het et øken­de pro­blem i vår kom­mu­ni­ka­sjons­rike tid, og leng­se­len etter nære fel­les­skap til­sva­ren­de dyp.

Hva gjør det­te med selv­fø­lel­se og opp­le­vel­se av ver­di? Spørs­må­let er stort og sva­re­ne man­ge. Men hva om vi går til kjer­nen av hva det vil si å være skapt i den tre­eni­ge Guds bil­de? Vi er skapt til re­la­sjo­ner – med Gud og med hver­and­re.

Ikke rart, da, at man­ge for­ank­rer mye av sin ver­di i venne­og fa­mi­lie­re­la­sjo­ner og i si­vil sta­tus – be­visst som ube­visst. At opp­le­vel­sen av hvem en er, blir høyst va­ria­bel. At leng­se­len fø­rer en til and­re kil­der for be­kref­tel­se.

Vi le­ver i en opp­le­vel­ses­sen­trert kul­tur, der den gode opp­le­vel­sen er sy­no­nym med lyk­ken i li­vet. Be­ho­ve­ne skal til­freds­stil­les når – og slik – en selv vil, på alle om­rå­der, fra gour­met­mål­tid til sex. «Jeg ny­ter, alt­så er jeg». Opp­le­vel­sen gir ikke bare me­ning til hver­da­gen og li­vet, men blir me­nin­gen. Ikke rart, når ga­ve­ne er løs­re­vet fra gi­ve­ren, og skap­nin­gen fra Ska­pe­ren.

Men vei­en til­ba­ke til fel­les­ska­pet med vår Ska­per, den sto­re Gi­ve­ren, er åpen – ved tro­en på Je­sus. Den vei­en er både tro­ver­dig og me­nings­fylt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.