Fra må­ling og tes­ting til trygg­het og mest­ring

Faedrelandsvennen - - MENING - CECI­LIE KNIBE HANSEN, 2. stor­tings­kan­di­dat for Aust-ag­der Ap

Kam­panje­po­li­tikk hind­rer en god skole­de­batt.

ffent­lig­he­ten er do­mi­nert av de­bat­ter om en­kelt­stå­en­de til­tak i sko­len som fra­værs­gren­se, Pi­sa-må­lin­ger og hi­jab­for­bud. Fo­kus på tes­ting, må­ling og kon­troll har fått do­mi­ne­re. Re­sul­ta­tet er en svak og kon­ser­va­tiv skole­po­li­tikk.

De­bat­ten må snus. Vi må snak­ke om hva som byg­ger trygg­het for læ­ring og hva som egent­lig ska­per læ­rings­lyst.

Det er vik­tig å vite om ar­bei­det du gjør, får re­sul­ta­ter. Å føre re­sul­ta­ter på viktige mål­tall er vik­tig. Like vik­tig er det jo å set­te seg i stand til å end­re un­der­vis­ning el­ler or­ga­ni­se­ring der­som man ser at mål­tal­le­ne er dår­li­ge. Men har vi for stort fo­kus på må­ling, tar det fo­ku­set bort fra sko­lens fak­tis­ke opp­drag.

Ser man f.eks på nors­ke barns svømme­fer­dig­he­ter ser vi at rundt halv­par­ten ikke når læ­rings­må­le­ne. Det har vi målt. Sva­ret til Høy­re var da å inn­føre na­sjo­na­le prø­ver i svøm­ming. Blir ele­ver bed­re av å svøm­me av det? Vil­le ikke en ga­ran­ti om å få svømme­un­der­vis­ning til du har lært å svøm­me være mer virk­nings­fullt for bar­net? Jeg er over­be­vist om det. Men selv­sagt, det kos­ter mer – du må ak­tivt vel­ge mer res­sur­ser inn i sko­len til for­del for noe an­net.

Høyre­sko­len har kon­stru­ert en mot­set­ning mel­lom det å bru­ke mid­ler på fle­re læ­re­re og det å bru­ke kref­ter på vi­dere­ut­dan­ning av læ­re­re. Må man vel­ge en­ten el­ler? Ele­ve­ne tren­ger både kom­pe­ten­te voks­ne og voks­ne som har tid til ele­ven. Det ene uten det and­re fun­ge­rer dår­lig. I ste­det for å slå hverandre i ho­det med ar­gu­men­ter for el­ler mot det ene el­ler det and­re kan vi hel­ler sør­ge for en god sam­men­set­ning av uli­ke ele­men­ter som ska­per det hel­het­li­ge grunn­la­get for et godt læ­rings­mil­jø. For det vet vi av både in­ter­na­sjo­nal og na­sjo­nal skole­forsk­ning at læ­re­rens kom­pe­tan­se og evne til å kom­mu­ni­se­re godt med ele­ven er en vik­tig va­ria­bel for læ­ring. Tid i kom­bi­na­sjon med ev­ner og kom­pe­tan­se er en uvur­der­lig mix for ele­vens læ­rings­ut­byt­te.

Det hjel­per lite hvor god kunn­skaps­for­mid­ler læ­re­ren din er der­som du blir pla­get på sko­len. Fy­sisk og psy­kisk tra­kas­se­ring øde­leg­ger ikke bare læ­rings­lys­ten, det kan øde­leg­ge et helt liv. I mye stør­re grad må vi bru­ke tid og kref­ter på å kun­ne ska­pe de gode so­sia­le re­la­sjo­ne­ne mel­lom ele­ve­ne. Vi må bru­ke tid og inn­sats på å styr­ke ele­ve­nes so­sia­le og emo­sjo­nel­le kom­pe­tan­se. Inn­sat­sen mot mob­bing må styr­kes med kom­pe­tanse­ut­vik­lings­pro­gram­mer i ani­mob­be­ar­beid, be­red­skap­team mot mob­bing og ster­ke sank­sjo­ner mot sko­ler som ikke tar tak i ved­va­ren­de mobbe­pro­ble­mer. En in­ten­si­vert inn­sats mot mob­bing vil løn­ne seg for sam­fun­net i til­legg til at ele­ve­ne læ­rer mer i skole­hver­da­gen.

Skal du føle triv­sel og mest- ring på sko­len, så må du være til ste­de. Et krav om til­stede­væ­rel­se i den vi­dere­gå­en­de sko­len er, etter min me­ning, et ri­me­lig krav. Men må­ten kra­vet kom­mu­ni­se­res og prak­ti­se­res på, kan være vik­tig for om det ska­per trygg­het og læ­rings­lyst el­ler om det ska­per en av­stand mel­lom læ­rer, sko­len og elev. Si­den gren­sen ble inn­ført, har det nær­mest blitt umu­lig å ha en ny­an­sert de­batt rundt den for­di fra­væ­ret umid­del­bart har gått ned. Høy­re luk­ter at struk­tur gir suk­sess og fes­ter blik­ket stramt mot for­bed­ret fra­værs­sta­ti­stikk. Men har man tid til å dve­le over mer enn 140 tegn på twit­ter, så kan man spør­re seg hva det har gjort med læ­rings­ut­byt­te og ele­ve­nes triv­sel.

Og tref­fer til­ta­ket de ele­ve­ne som står i fare for å fal­le fra? Til­bake­mel­din­ge­ne be­gyn­ner å spri­ke. Fle­re mel­der om økt an­tall ele­ver som ikke får vur­dert, fle­re mel­der om over­for­bruk av fast­le­gen og fle­re ele­ver mel­der til­ba­ke om økt stress.

Det er stor sam­men­heng mel­lom å mest­re skole­hver­da­gen og det å lyk­kes i ar­beids­li­vet se­ne­re. I Ag­der vet vi at vi sli­ter med fra­fall i vi­dere­gå­en­de sko­le, og vi har en over­re­pre­sen­ta­sjon av an­del un­ge som ikke del­tar i ar­beids­li­vet. Og det­te har vi i Ag­der job­bet med len­ge. Men tal­le­ne ser ikke ut til å end­re seg. Jeg tror noe av sva­ret er at vi er for opp­tatt av å måle. Fo­ku­se­rer vi mer på de til­tak som vi al­le­re­de vet vir­ker for triv­sel, mest­ring og læ­rings­lyst, kan sko­len en­de­lig gå fra over­fo­ku­sert mål­sty­ring til noe som gir mer me­ning.

❞ Det er stor sam­men­heng mel­lom å mest­re skole­hver­da­gen og det å lyk­kes i ar­beids­li­vet se­ne­re.

FOTO. NTB SCANPIX

Ele­ve­ne tren­ger både kom­pe­ten­te voks­ne og voks­ne som har tid til ele­ven. Det ene uten det and­re fun­ge­rer dår­lig, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.