Hva synes egentlig sørlendinger om kristiansanderne?
Ledende politikere fra Sørlandet mener levekårsproblemene har blitt så alvorlige at det trengs en nasjonal satsing rettet mot landsdelen.
– Vi har en todelt fortelling om Sørlandet. Den ene er at vi lykkes og folkehelseundersøkelser viser at vi trives. Men samtidig ser vi at vi har utfordringer med varig lav inntekt, mange som går på NAV og en stor gruppe av våre barn som har utfordringer, sier Norunn Tveiten Benestad (H), stortingsrepresentant fra VestAgder.
Dårlige levekår i landsdelen var et hovedtema på Sørlandstinget i Oslo fredag. Her møter stortingspolitikere og lokalpolitikere fra hele Agder.
Sørlandstinget ble enige om å be staten bli med på en storsatsing i Agder etter modell fra Groruddalssatsingen i Oslo (se fakta). Målet er å endelig få gjort noe med problemer som mange på trygd og lav yrkesdeltakelse.
– De har en måte å jobbe på der de går inn i områder der utfordringene er ekstra store. Det er det samme vi ser for oss i Agder der vi kan plukke ut de områdene med særskilte utfordringer og sette inn tiltak der, sier Svein Harberg (H), stortingsrepresentant fra Aust-agder og leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
LEVEKÅR
De siste månedene har Fædrelandsvennen fortalt om flere problemer med levekårene i landsdelen. I januar kom det fram at 40.000 i yrkesaktiv alder (18 - 67 år) mottok støtte fra Nav. Agder ligger høyere enn landsgjennomsnittet.
I mars kom tallene som viser at 11 prosent av alle barn i landsdelen vokser opp i fattige familier. Også her ligger Agder noe høyere enn resten av landet.
– Det er et viktig arbeid som må gjøres, men vi forandrer ikke dette over natta. Det trengs en langsiktig plan med samarbeid mellom kommunene, staten og de nye regionene som nå kommer, sier Norunn Tveiten Benestad.
Det var tverrpolitisk enighet om å be om en storsatsing i Agder, men samtidig er det også uenighet mellom partiene om hva som bør gjøres for levekårene.
– Vi er enige i dette tiltaket, men det regionen trenger er at politikerne også gjennomfører andre tiltak vi vet virker. Høyre har hatt mulighet til å gjøre noe med dette i lang tid, sier Kari Henriksen som sitter på Stortinget for Ap.
Hun nevner tiltak som mer satsing på heltid og økt yrkesdeltakelse.
INN I BYDELENE
I Oslo kommune har avdelingen som er ansvarlige for Groruddalssatsingen hatt møter med flere norske byer som planlegger lignende satsinger. De mener modellen kan eksporteres.
– Grunnen til at man har lykkes er den helhetlige tankegangen der man ser virkemidlene i sammenheng. Vi konsentrerer oss ikke bare om rekreasjon eller bare frivillighet, men jobber helhetlig, sier Synnøve Riise Bøgeberg som er ansvarlig for om- rådesatsinger i Oslo kommune.
I Groruddalssatsingen har man valgt ut enkelte områder der det trengs tiltak. Lokalt ansatte i bydelene har fått gjennomført stedsanalyser for å finne tiltak som virker.
– Tiltakene kommer nedenfra, men samtidig har vi en politisk forankring, og det er veldig viktig. Resultatet er at det har blitt en så god satsing at byrådet har vedtatt at vi skal jobbe slik i andre utsatte områder også, sier Bøgeberg.
ARBEIDSMÅTE
I Groruddalen har det blitt brukt 50 millioner i året over en periode på ti år. Men fra Agders side er det ikke penger som er kravet nå.
– Først og fremst er det arbeidsmetoden vi må samle oss om. Så vil det være en bonus om vi får med oss statlige penger, sier Svein Harberg.
Norunn Tveiten Benestad mener at arbeidet må startes i forbindelse med at Agder blir samlet og gå over en lang periode.
Det er fylkeskommunene som skal ta initiativ overfor regjeringen. På Sørlandstinget møt- te barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), men hun ville ikke kommentere forslaget overfor Fædrelandsvennen. Hun mener dette vil bli en sak for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).