Jøder i Europa er fortsatt en utsatt gruppe.
Monica Csango fant ut at store deler av familien hennes ble utryddet under andre verdenskrig da hun gjorde research til debutboka «Fortielser – Min Jødiske Familiehistorie». Hun mener jøder i Europa fortsatt er en utsatt folkegruppe.
Monica Csango, forfatter av boka «Fortielser – Min Jødiske Familiehistorie».
– Det har vært knallhardt å jobbe med denne boka, både emosjonelt og på alle andre måter, sier Monica Csango til Fædrelandsvennen.
Torsdag ble hennes første bok, «Fortielser – Min Jødiske Familiehistorie» utgitt på Kagge Forlag. Ideen til boka oppsto etter at hun lagde dokumentaren «Evig Din» i 2005.
– Dokumentaren handler om farfar som forsvant fra Budapest under Andre verdenskrig, etter at han ble sendt til en fangeleir i Russland av fascistene i Ungarn. I kjølvannet av filmen dukket det opp mange spørsmål. Hva skjer med de familiemedlemmene som sitter igjen med tapet?
TOMHETEN OG SAVNET
Disse tankene har hun nå samlet i debutboka – som skildrer forfatterens egne tanker om tomhe- ten og savnet av familiemedlemmer, samt livet til farfaren Ferenc Csango – som i 1942 ble fortalt at han skulle kjempe mot de allierte styrkene. Det som skjedde var at han, i likhet med titusener av andre ungarske jøder, ble satt i tvangsarbeid i fangeleirer.
Dette skjedde da hans kone Magda var gravid i sjuende måned. Det vil si at Monicas far heller aldri fikk møtt faren Ferenc før han forsvant.
– Alle i familien snakket masse om farfar. I farmors leilighet i Budapest lå det fortsatt bunker med klærne hans, og til og med sigarettene hans lå der. Leiligheten var nesten innredet som et alter for farfar. Det var som om farmor prøvde å holde ham i live ved å snakke om ham.
«I min familie ble menneskene som forsvant, dyrket som levende. Det ble kjøpt inn mat til slektninger som ikke lenger levde. Under
Og de som ble igjen, bærer en mørk sorg som har vært umulig å skjule. Sorgen over dem som ble tatt fra oss, har rent som svart blod i oss.» – Utdrag fra boka.
– UTSATT FOLKEGRUPPE
I boka skriver Csango også om hvordan det er å være jødisk i dag, og hvorfor hun i 2017 kjenner på de samme følelsene som familien hadde for sytti år siden.
«Jeg bærer ikke lenger davidsstjernen. Jeg er redd for hvilke konsekvenser det vil få. Jeg sender ikke sønnen min på arrangementer hvor jeg vet at det kan være mange jøder samlet, fordi jeg frykter terror». – Utdrag fra boka.
Videre utdyper hun at de ulike terrorhandlinger mot jøder i Europa de siste årene har gjort henne bekymret.
– Dessverre er det sånn at en del av de terrorhandlingene som er utført i Europa de siste årene har vært rettet mot jødiske mål. Eksempelvis ble en mann skutt utenfor synagogen i København for to år siden, og en jødisk butikk ble også et terrormål i Paris samme år, sier Csango.
– Jeg tenker at sånn som Europa er nå – så er det ingenting som indikerer at antisemittismen er på retur. Det er heller tydelige indikatorer på at jøder i Europa fortsatt er en utsatt folkegruppe, avslutter Csango.
– VIKTIG AV FLERE GRUNNER
Formidler på Arkivet og tidligere prosjektleder for Holocaust-dagen, Georg Kristoffer Berg Fjalsett, sier til Fædrelandsvennen at det er viktig at Csango belyser hvordan ofrenes etterkommere føler det.
– Det er viktig av flere grunner. En er at flere perspektiver på én historie gir større innsikt i årsaker og virkninger. Hvordan fami- liene i flere generasjoner etterpå jobber med spørsmål om sine forfedre, viser at en slik bok er viktig, mener Fjalsett.
– Viktig er det også at etterkommere får gi uttrykk for at overgrepene under andre verdenskrig påvirker også etterkommere i flere generasjoner. Både det å dokumentere historien – og det at ofrenes etterkommere får gi uttrykk for sine opplevelser og følelser
– er i seg selv viktig, legger Fjalsett til.
– Er jødeforfølgelser fortsatt et aktuelt tema i dag?
– Ja, dessverre. Mye av tankegodset som ledet til folkemordet på jøder og andre folkegrupper, finnes fortsatt. Det var også noe som fantes i lang tid før de nazistiske overgrepene.