Det er vår!

Ef 1,1-6

Vi skriver 27. mars. Snart april! Nydelig! Mars er en måned man ikke helt kan stole på. Gir deg håp om vår den ene dagen, for så å slå det i hjel med sludd og snø den neste. Men nå er det vår! En vandring på jordene i Søgne-området gir nye årskryss i boka for oss fugleelskere. Sanglerka er i full aktivitet, vipa er på plass. Gjessene kommer inn i plogformasjoner, og på utsida av Flekkerøya er han i kjole og hvitt på plass på holmene med sine lystige «kli kliu kliu» som stiger i et crescen- do til vårens og Skaperens pris. Man kjenner seg velsignet. Man kjenner budskapet om nytt lys, nytt håp, nytt liv. Man kjenner seg takknemlig for å få leve livet i, som Paulus skriver: «Nåde og fred».

Starten på efeserbrevet er som starten på en ny vår, et nytt liv. Det er et glimt inn i mysterier som er for store til å forstå, men som fyller en liten sjel ytterst ved havgapet med ærefrykt og takknemlighet. Han som står bak alt, «han har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen» sier Paulus. Han skal vi få stå ansikt til ansikt med, hellige og uten feil. Hvorfor? Ikke p.g.a. vår egen fortreffelighet. Men fordi han «etter sin egen gode vilje avgjorde på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.»