Hun har 800 innvandrere på fastlegelisten. I tillegg behandler hun papirløse flyktninger – helt gratis.
Leger som møter papirløse flyktninger i sitt arbeid, er svært kritiske til myndighetene. Pasientene hjelper de gratis. Som lege sier min grunnleggende etikk meg at jeg skal forsøke å hjelpe det mennesket som står foran meg. BIRGIT LIE
– Jeg kan ikke se en pasient med store utfordringer, og la være å hjelpe hvis jeg har mulighet. Men vi burde ha et mer permanent tilbud i regi av det offentlige, sier lege Ulrikke Røed-fauske.
På Bystranda legesenter jobber Ulrikke Røed-fauske som fastlege.
Kontoret hennes skiller seg ut som spesielt internasjonalt, ved at omtrent 800 av pasientene på fastlegelisten hennes er innvandrere. Det skyldes at hun overtok fastlegelisten til Flyktningehelsetjenesten og har også hatt en avtale med Nav om at kvoteflyktninger kan komme til henne frem til de får tildelt noen på mer fast basis.
Men i tillegg til pasientene på fastlegelisten hennes, kommer det en del henvendelser fra pasienter som ikke har lov til å ha norsk fastlege. Hun har ikke tid til alle.
– Jeg tar inn 10-20 av de papirløse pasientene hvert år. Det blir en del konsultasjoner, for denne gruppen har en del utfordringer, sier Røed-fauske.
UTENFOR
«Papirløs» er et begrep som brukes på mange måter. Fædrelandsvennen mener med dette personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Det kan være personer som har fått endelig avslag på asylsøknad og oversittet utreisefristen, eller personer som rett og slett ikke har registrert seg hos myndighetene i det hele tatt.
De papirløse er per definisjon på utsiden av det lovlig arbeidsmarkedet, og er henvist til å leve på almisser, jobbe svart eller skaffe inntekter via kriminalitet.
De er også på siden av boligmarkedet og det ordinære helsetilbudet, med unntak for akutthjelp som alle kan få via legevakten.
«SNEVER» FASTLEGEORDNING
– En gravid kvinne har heldigvis krav på hjelp når fødselen kommer. Men når en kvinne lever på siden av det offisielle systemet og er gravid, da kan det være viktig å få hjelp med kontroller underveis.
Ulrikke Røed-fauske mener det er flere enn man tror som ikke har krav på fastlege og betegner fastlegeordningen som «snever».
– Det virker kanskje ikke sånn for nordmenn flest. Men tenk over det: Både rumenerne som tigger i Markens og svenskene som jobber på Ikea har den samme utfordringen. Hvis de blir syke, har de ikke fastleger å gå til. Potensielt belaster de legevakten med tilstander som ikke burde behandles der. På legevakten møter de ikke samme lege hver gang. Det gir dårlig oppfølging av pasienten og lengre ventetid på legevakten enn nødvendig. Legevakt er ment for akutte tilstander.
JOBBER GRATIS
– Hvordan er det med betaling fra disse pasientene?
– Jeg kan ikke ta betalt fra pasienter jeg vet ikke kan gjøre opp for seg. Og jeg synes det er galt å kreve betaling for svangerskapsoppfølging. Det er en tjeneste som skal være gratis, sier RøedFauske.
Blant pasientene hennes er en afrikansk kvinne som var offer for trafficking i Kristiansand.
– Jeg er lege. Jeg kan ikke se en pasient med store utfordringer, og la være å hjelpe hvis jeg har mulighet. Jeg har ikke noe problem med å hjelpe papirløse flyktninger som har behov for det, når de trenger det. Men vi burde ha et mer permanent tilbud i regi av det offentlige, sier hun.
KRITISK TIL REGJERINGEN
Ulrikke Røed-fauske er ikke den eneste legen i Kristiansand som har vært i kontakt med papirløse pasienter. På sykehuset treffer vi Birgit Lie, som er sterkt kritisk til regjeringens politikk på området:
– Som lege sier min grunnleggende etikk meg at jeg skal forsøke å hjelpe det mennesket som står foran meg. Jeg skal behandle når jeg kan, uten å fokusere for mye på hva slags status pasienten har i byråkratiets system ellers. Nå har vi en politisk ledelse i landet som på en måte legitimerer at vi av og til ikke foretar oss noe.
Birgit Lie er avdelingsleder og overlege ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer på Sørlandet Sykehus.
Hun var med å bygge opp Flyktningehelsetjenesten i Kristiansand da den startet i 1988, og etablerte Psykososialt team for flyktninger i 1998.I dag sitter hun i Helsedirektoratets nasjonale Fagrådet for migrasjonshelse – SOHEMI.
MANGLER TILBUD
Kristiansand har ikke noe tilbud som ligner Helsesenteret for papirløse i Oslo.
– Hvor skal denne gruppen gå for å få hjelp?
– For helt akutte tilfeller er det hjelp å få på Legevakta og hos Ambulant akutteam i psykiatri- en. Problemet er alle de andre alvorlige tilstandene som ikke får status som akutte. Det er uløst, og denne gruppen trenger hjelp med mye.
Birgit Lie har selv gitt behandling til noen pasienter som ikke har lovlig opphold i Norge. – Hvordan foregår det?
– Det skjer ikke så ofte her hos meg, som ikke jobber i førstelinjen. I møte med en pasient, er min rolle som lege og ikke noe annet. Hvis jeg har mulighet til å hjelpe en pasient, så skal jeg gjøre det. Det er en utfordring når en undersøkelse medfører utgifter, da må det dekkes inn av noen.
I praksis vil leger som hjelper papirløse flyktninger måtte jobbe gratis. Det finnes ingen formalisert ordning for det helsetilbudet til denne gruppen som går utenpå det som ligger i regelverket (se faktaboks).
– Det opprører meg. Akutthjelp skal alle fortsatt få. Men det er mange alvorlige tilstander som bør behandles hos lengeventende, som vi vet vil gi kroniske problemer og mye lidelse hvis man ikke gjør noe, sier Birgit Lie.
«LETTE OFRE»
Hun er dypt bekymret for de unge afghanerne på mottakene nå. De fleste av dem blir tvangsreturnert til Afghanistan straks de fyller 18 år, og alderstestene norske myndigheter er faglig omstridte.
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) mottar rapporter om uro, vold, selvskading og rømninger fra denne gruppen. En del av dem er på avveie, og ikke alle har forlatt landet.
– I den grad de får lov å bli, har de behov for å få reparert skaden vi har påført dem ved å behandle dem sånn som vi gjør. Når de sitter og venter, og hvis de går «under jorden», er de lette ofre både for kriminelle og ekstremister, som vil bruke dem til sine for- mål. Samfunnet vårt fører en veldig risikabel politikk her, sier Birgit Lie.
MØRKETALL
– Det er ikke lett å anslå hvor mange personer denne gruppen utgjør her i distriktet. Det er det som kjennetegner begrepet «mørketall», sier Jan Vidar Ødegaard, leder for utlendingsseksjonen i Agder Politidistrikt.
Han forteller at politiet de siste årene har hatt et sterkt fokus på å finne personer uten lovlig opphold for å returnere disse til hjemland.
– Dette er et viktig virkemiddel som ledd i å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Politiets ferskeste eksempel er fra kontrollen av massasjestudioene i Kristiansand forrige uke. En borger av Thailand med opphold i Italia fikk et forelegg på 25.000 kroner, utvisningsvedtak og innreiseforbud i Norge de neste fem årene.
Personer uten lovlig opphold er et begrep som omfatter alle utenlandske statsborgere uten oppholds rett eller oppholdstillatelse, uavhengig av hva som eventuelt har vært grunnlaget for å komme til landet. De har en felles utfordring i at de står utenfor samfunnet og har dermed ikke de samfunnsrettigheter og plikter som borgere med lovlig opphold har.
– Hvis man har søkt asyl i Norge, får man tilbud om å bo på mottak. Men hvis man forsvinner fra mottak etter et avslag, antar man de har reist ut og blir de meldt ut av systemet. Da bortfaller stønaden fra myndighetene. Om de da likevel oppholder seg i landet og har gått «under jorda», er det er gruppe vi selvsagt ønsker å ha oversikt over, sier Ødegaard.