Eventyret fortsetter
Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen artikkelserie om biodrivstoff skjemmes av unøyaktigheter og feil.
en hovedproblemet er ensidigheten og inntrykket som skapes:
• Klimagassutslippene vil gå opp.
• Bilene vil bli ødelagt av drivstoffet.
• Prisen på biodrivstoff går dramatisk i været som følge av økte ambisjoner.
• Det er ikke mulig å få tak i nok av det beste biodrivstoffet.
• Aktørene som vurderer produksjon av biodrivstoff fra skog har lagt satsingen på hylla. Dette er feil alt sammen:
• Miljødirektoratet har beregnet at utslippene både nasjonalt og globalt går ned med Stortingets vedtak. Etter hvert som mer klimaeffektive typer biodrivstoff fases inn blir klimaeffekten større.
• Finland hadde allerede i 2015 21,6 prosent biodrivstoff. Det går helt fint med både lastebiler og personbiler i vårt naboland med enda tøffere vinterklima.
• Biodrivstoff er en internasjonal handelsvare. Norsk etterspørsel utgjør en marginal del av markedet. Vår politikk har derfor begrenset betydning for prisdannelsen.
• Produksjon av biodrivstoff fra avfall og skogsråstoff har vesentlig bedre klimanytte og lavere miljøbelastning enn annet biodrivstoff. Norske, finske og svenske myndigheter – og ikke minst EU – ønsker derfor å stimulere produksjon av denne typen drivstoff. Å etablere ny produksjonskapasitet tar mange år. Finske ST1 kan være i gang med et produksjonsanlegg for bioetanol på Follum på 50 millioner liter mot slutten av 2020 om alt går som planlagt, og Borregaard har vedtatt å utvide sin bioetanolproduksjon av drivstoffkvalitet til 20 millioner liter før 2020. Hoveddelen av økt biodrivstofforbruk vil på kort sikt dekkes av import. Dette har Miljødirektoratet, Regjeringen, Stortinget og alle andre lagt til grunn. Hvorfor avisene forsøker å skape et annet inntrykk er forunderlig.
• Finland og Sverige har allerede i dag betydelig produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff. At en aktør som det finske oljeselskapet Neste inntil videre sitter på gjerdet betyr ikke at markedet som sådan har mistet troen. Finske UPM og finske ST1 satser. Kinesiske Kaidi planlegger verdens største fabrikk for produksjon av biodrivstoff basert på skogsråstoff i Ajos i Finland. I Piteå i Sverige produserer Sunpine halvfabrikata biodrivstoff som raffineres til ferdige produkter ved Preems raffineri i Gøteborg.
Transportsektoren står for over en tredjedel av de samlede norske utslippene. Det vil være dyrere og mer komplisert å få ned utslippene fra landbruk og andre deler av ikke-kvotepliktig sektor. Derfor må kuttene bli ekstra store i transportsektoren når utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal reduseres med minst 40 prosent innen 2030.
FNS klimapanel har beregnet at bruken av moderne bioenergi minst må 5-dobles for å nå 2-gradersmålet. Hvis man ikke øker bruken av bioenergi utover en slik 5-dobling, må det gjennomføres andre tiltak som er 44-78 % dyrere. Spørsmålet er ikke om biodrivstoff blir viktig, men hvor raskt og på hvilken måte det skal fases inn.
Det vil ta tid å utvikle teknologiene og verdikjedene som utnytter innsatsfaktorene optimalt. I en slik overgangsfase er risikoen for investorer stor. Fordi det er viktig for klimaet å få frem nye løsninger, og fordi det kan være attraktivt for land å være vertskap for kunnskapsmiljøer og bedrifter som behersker fremtidens markeder, er en aktiv politikk fra myndighetenes side for å risikoavlaste rasjonell. Dette beskriver avisene som næringens ønske om subsidier.
Det er synd om avisene bidrar til ubegrunnet usikkerhet hos enkelte. Den faglige tyngden i det som bringes til torgs er imidlertid så svak at det så langt ikke har hatt noen politisk innflytelse.
❞ FNS klimapanel har beregnet at bruken av moderne bioenergi minst må 5-dobles for å nå 2-gradersmålet.