Hjerte­la­get, for­nuf­ten og Bi­be­len

Faedrelandsvennen - - MENING - RUNAR FOSS SJÅSTAD sokne­prest

Da Sil­va og Fjeld skri­ver i sin kro­nikk, «Vår for­stå­el­se er at hjerte­lag og kjær­lig­het skal bru­kes i møte med men­nes­ker, ikke i møte med bi­bel­teks­ter. Teks­te­ne tren­ger ikke vårt hjerte­lag. Men vi tren­ger å for­stå teks­te­ne».

Det­te si­ta­tet il­lust­re­rer kjer­nen i pro­ble­met. For det førs­te kan Bi­be­lens sam­men­sat­te ord ikke ba­re for­stås. For det and­re er Bi­be­len bygd på liv og men­nes­ke­li­ge er­fa­rin­ger. Teo­lo­gi hand­ler der­med ikke ba­re om å for­stå ord, men også for­sø­ke å for­stå liv­e­ne og in­di­vi­de­ne bak teks­te­ne, og om å for­mid­le og ak­tua­li­se­re teks­te­ne i vår tid.

Til spørs­må­let, har Bi­be­len pro­fe­tisk og apo­sto­lisk auto­ri­tet, også i 2017? Sum­men av Guds ord er sann­het, sier skrif­ten, og Je­sus Kris­tus selv er sum­men av Guds Ord, si­den han er selve Or­det. Sam­ti­dig for­mid­ler bi­be­len tid­vis både feil­bar­lig og stykke­vis den ufeil­bar­li­ge Gud. Men den for­mid­ler sann­he­ten-je­sus til­strek­ke­lig nok til at vi kan tro på han som Guds evi­ge Sønn og at vi kan for­sø­ke å føl­ge hans gode bud, som om­hand­ler kort sagt å els­ke Gud og sin nes­te som seg selv.

Hva er nor­ma­tiv etikk? F.eks. de 10 bud er nor­ma­ti­ve, si­den de kan fø­re til et mo­ralsk godt liv, til det bes­te for seg selv og sine med­men­nes­ker. Kjær­lig­he­ten har med and­re ord sun­ne ram­mer. Det dob­belte kjær­lig­hets­bu­det og den gyl­ne re­gel syn­lig­gjør også det­te. Det­te er vi eni­ge i. Hva er li­ke­vel an­ner­le­des i vår tid, enn det var for 2000 år si­den? Det er mye som er an­ner­le­des, men jeg vil sær­lig på­pe­ke men­neske­sy­net. I dag har vi et mer po­si­tivt syn på men­nes­ket enn tid­li­ge­re tider. Men­nes­ket har en uen­de­lig stor ver­di som bl.a. men­neske­ret­tig­he­te­ne un­der­stre­ker med tyng­de gjen­nom både hjerte­lag, for­nuft og all­men­ne etis­ke kjø- re­reg­ler. Der­med må Bi­be­lens ord også prø­ves i lys av vår tid.

Bi­be­len er en «Hel­lig Skrift». Og vi kan ald­ri bru­ke en hel­lig skrift til å un­der­tryk­ke and­re men­nes­ker. Man kan selv­sagt si at man tror at det er Guds ord, at f.eks. Pau­lus sine etis­ke vei­led­nin­ger i 1.Kor i 5. og 6. - ka­pit­tel er Guds ord, som Fjeld og Da Sil­va hev­der. Man kan li­ke­vel ald­ri på­stå at alt som kom­mer frem i Bi­be­len er Guds Ord, og all­menn­gyl­di­ge sann­he­ter og evi­ge ver­di­er for alle tider.

Hva med ek­te­ska­pet? Jeg har ald­ri sagt at ek­te­ska­pet er evig. Det jeg sa er at jeg tror agape­kjær­lig­he­ten er evig, mao Guds kjær­lig­het til oss gjen­nom Je- sus Kris­tus er evig. Jeg be­grun­ner hver­ken he­te­ro­filt el­ler ho­mo­filt ek­te­skap med agape­kjær­lig­he­ten som vi le­ser om i 1.Kor 13. Ho­mo­filt ek­te­skap er ikke synd, la det være klin­ken­de klart. Det Pau­lus ofte kri­ti­se­rer er sek­su­ell umo­ral, utukt etc er synd og bry­ter ned men­nes­ket. Det er jeg selv­sagt enig med Pau­lus i.

Hva med til­gi­vel­sen, og ri­me­lig­hets prin­sip­pet? Til­gi­vel­ses­as­pek­tet er for øv­rig tid­vis noe usyn­lig i bre­ve­ne sine etis­ke vei­led­nin­ger, de som ikke le­ver «rik­tig nok» blir tru­et eks­pli­sitt med at f.eks. «de ikke skal arve Guds rike». Men den ver­ste i klas­sen er ikke Pau­lus, men skrif­tet Jo­han­n­es Åpen­ba­ring. Frykt som me­to­de blir dess­ver­re brukt til å pis­ke folk på «rett» vei. For øv­rig sier Bi­be­len på den and­re si­den av ska­la­en at «Guds god­het» skal dri­ve men­nes­ker til om­ven­del­se. Den­ne til­syne­la­ten­de ving­lin­gen vi tid­vis le­ser i Bi­be­len syn­lig­gjør at også for­fat­ter­ne var ufull­kom­ne men­nes­ker som både deg og meg.

La oss i vår ufull­kom­men­het løf­te opp vår full­kom­ne Je­sus, slik men­nes­ker ser det fri­gjø­ren­de evan­ge­li­et iste­den­for våre uenig­he­ter. Je­sus tok par­ti med de sår­ba­re, og det hå­per jeg at vi som krist­ne kir­ker også vil gjø­re mer frem­over.

Inn­leg­get er for­kor­tet. Red.

❞ Ho­mo­filt ek­te­skap er ikke synd, la det være klin­ken­de klart.

ARKIVFOTO: NTB SCAN­PIX

Bi­be­len er en «Hel­lig Skrift». Og vi kan ald­ri bru­ke en hel­lig skrift til å un­der­tryk­ke and­re men­nes­ker, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.