Formoe er fortsatt verdt å lytte til
Han gir seg ikke. Det er bra. For Terje Formoe sitt tredje album på fire år er verdt en lytt eller ti.
Han er 67. Pensjonist, med andre ord. Formoe ser ingen grunn å trekke seg tilbake, selv om han har formue og kapital nok til å leve noen gylne og glamorøse dager og år på tampen av livet. Det er ikke slik han er. Terje Formoe ønsker å kommunisere med oss vanlige mennesker. Han bryr seg. Den voldsomme suksessen i dyreparken med Kaptein Sabeltann og alt rundt har ikke blitt noen sovepute. Formoe har fortsatt noe han vil fortelle oss.
Dette er hans ellevte album siden debuten i 1975. Lysten til å synge popviser kom tilbake i 2014 med «Den blå planeten» og med «Timeglass» året etter. Her er han tilbake med ni helt ålreite popviser som for det meste handler om kjærlighet og medmennskelighet. Noen av tekstene er personlige opplevelser, mens enkelte av de andre popvisene er mer generelle betraktninger.
Tittelen «Hjemvendt» har antagelig en tosidig betydning; nemlig at musikken er innspilt i hjembyen Fredrikstad, pluss at mange av tekstene handler om hans fortid som ungdom. De ni låtene er lekkert arrangert, og lydtekniker Kyrre Fritzner og musikerne har gitt hamh et t l lydbildedbild som nører opp rundt dt stemmen hans. Den er ikke spesielt autoritær og sterk, men ordene og vokalen blir formidlet bra nok for det; mye på grunn av de lekkert danderte arrangementene og den fine produksjonen.
Terje Formoe sitt største håp og ønske nå er at han kan dra rundt og gjøre konserter med band. Mannen gir seg ikke, og det har han heller ingen grunn til. For i tillegg til en lang karriere, er det mange sterke låter her. Ikke minst den fengende «Spill», som handler om et forhold som preges av taushet der begge gjemmer en lengsel bak sitt vanntette skall. Før det er det lett å bli forført av den rolige og nakne åpneren «Som en hvitkledd sommerfugl», med et nydelig strykearrangement.
Her er noe som er litt småkjedelig, også, for Terje Formoe utfordrer ingen. Det er snilt, og det er fint gjort. Noen ganger er det ålreit nok.