Sperregrensa er ikke unormal for Venstre. Den er normalen.
Ingen andre partier har så lang erfaring i kampen mot sperregrensa som Venstre. Kanskje var det derfor helgas landsmøte ble en langt mer avslappet affære enn det kunne blitt i andre partier i tilsvarende situasjon.
Før landsmøtet i Ålesund ble Venstre dømt nord og ned fra flere hold. Den siste meningsmålingen viste usle 2,7 prosent. Trine Skei Grande skapte kaos om Venstre vil felle dagens regjering for selv å innta regjeringskontorene. Stortingsrepresentant Abid Raja filleristet sin egen partileder.
Hvert av disse punktene kunne skapt depresjon i andre partier. Men hos mange i Venstre ble alt dette tatt med et trekk på skul- dra. Noen humret til og med. Én delegat fra vår landsdel smilte og sa: «Så er det på’an igjen».
●● Det siste virket representativt for mange andre i landsmøtesalen, og i korridorene utenfor. Stemningen var preget av at «Dette har vi vært gjennom før». Og det har de i sannhet.
●● Sperregrensa er ikke unormal for Venstre. Den er normalen. Partiet har ikke vært over den magiske grensa to stortingsvalg på rad siden 1969. Og det har i sannhet vært dramatisk flere ganger. I både 2001 og 2009 var partiet én fattig tidel fra å nå fire-tallet. Ja, i 2009 var det egentlig åtte hundredeler det sto om.
●● Derfor handler ikke 3,9 eller 4,0 om Venstres overlevelse. Venstre har vist at det overlever uansett. I alle stortingsvalg mellom 1969 og 1997 lå partiet på tre-tallet. Og i åtte lange år (1985-1993) var Norges eldste parti uten en eneste representant på Stortinget. Da var nekrologene mange. Men ivrige og dyktige lokalpolitikere jobbet videre. Og partiet kom tilbake. Den selvtilliten – og roen – preget også helgas landsmøte.
❞ Sperregrensa er ikke unormal for Venstre. Den er normalen.
●● Like står det om mye for partiet. Og delegaten fra Oslo, Jarle W. Alnæs, hadde rett da han påpekte at Venstre ikke har spesielt stor troverdighet blant velgerne på noen områder, bortsett fra på klima/miljø og personvern. I dag dominerer ingen av de sakene den politiske diskusjonen. Venstre er ikke der de store velgermassene er.
●● Det største aber-et for Trine Skei Grandes parti er at det har så lavt grunnfjell, i motsetning til sentrumskameratene Sp og KRF. På den positive siden har Venstre stort potensial. I en måling gjennomført for Tv2 i fjor svarte 12 prosent at de har Venstre som sitt andrevalg. Utfordringen er naturligvis å få flere av disse til å gjøre det liberale partiet til sitt førstevalg. ●● Samtidig står Venstre i en spagat. Velgeranalyser viser at partiet står i fare for å miste viktige velgere til Ap. Partiet må både forhindre dette og sørge for tilsig av liberale Høyre-velgere for å forbli en viktig politisk kraft. Partiet må klare å fremstå som både sosialt og liberalt.
●● Den sosiale dimensjonen vises blant annet gjennom helgas vedtak om kamp mot barnefattigdom gjennom gratis barnehage og SFO for de som trenger det. Mens håpet er at borgerlige velgere vil kjenne seg igjen i mindre bruk av oljepenger, reduksjon av det offentliges andel av den samlede økonomien, bedre betingelser for småbedrifter og nei til boligbeskatning. Så spørs det om denne velgergruppen lar seg skremme av vedtaket om å si nei til 24. konsesjonsrunde. For når det kommer til stykket, er også Venstre gladere i å fordele utgifter til gode formål enn å skaffe inntektene.
●● Venstres store drøm er å bryte forbannelsen og klare sperregrensa to stortingsvalg på rad. Og å danne regjering med H og KRF. Lørdag kom en måling i Dagbladet hvor partiet klarte det første og var tett på det andre målet. Det manglet bare et par mandater på borgerlig flertall på Stortinget, og Venstre pluss KRF var til sammen i nærheten av Frps oppslutning.
●● For Venstre kan høstens valg stå om svært små marginer – igjen.