Fel­les­mar­ke­det i Euro­pa 2017

Faedrelandsvennen - - MENING - SVERRE J. AUNE tid­li­ge­re med­lem i Europa­be­ve­gel­sen

Den 25. mars d.å. skri­ver styre­med­lem Ja­cob Haug­moen Hande­gård i Kris­tian­sand Euro­pe­is­ke Ung­dom en på­min­nel­se om Nor­ges Eu-for­hold.

I1994 ble vi vel­ge­re i Nor­ge ut­ford­ret til ny folke­av­stem­ning om for­hol­det til Euro­pa. Den Euro­pe­is­ke Union (EU) var blitt ut­vik­let fra han­dels­kon­sep­tet til EF som var mar­kedøko­no­misk.

Vi eld­re hus­ker folke­av­stem­nin­gen i 1972 om Fel­les­mar­ke­det i Euro­pa (EF). Den­gang var det også han­del og øko­no­mi det hand­let om, samt et­ni­si­tet. Et knapt fler­tall på om­lag 52 % stem­te nei til EEC den­gang. Nor­ge had­de keyns­i­ansk blan­dings­øko­no­mi som til­lot en kon­trol­lert mar­keds­øko­no­mi sam­ti­dig som at sta­ten var mono­pol ka­pi­ta­list. Vel­ferds­sam­fun­net i Nor­ge er et godt samfunn. For­de­lin­gen fra sta­tens (BNP) fi­nans­kas­se ble valg­te po­li­ti­ke­res bud­sjetts­po­li­tikk. Ar­beids­løs­he­ten har vært en stor ut­ford­ring i Nor­ge i leng­re tid, samt vel­ferd for syke og vans­ke­lig­stil­te, og so­sial­po­li­tis­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner ar­bei­det in­tenst og hardt for so­sia­le re­for­mer al­le­re­de i 1968, to år etter at ret­ten til folke­trygd var inn­ført.

Men etter 1994 had­de Eu-ad­mi­ni­stra­sjo­nen i Bel­gia (Brüs­sel) blitt sterkt by­rå­kra­ti­sert ved at of­fent­li­ge eta­ter skul­le sam­ar­bei­de in­ter­kon­ti­nen- talt i Euro­pa, som en fø­de­ral Union. Det­te fø­de­ra­le Euro­pa ble for­søkt av­by­rå­kra­ti­sert ved sub­sida­ri­tets­prin­sip­pet, men en­gelsk­men­ne­ne med den kon­ser­va­ti­ve stats­mi­nis­ter Ca­me­ron var mis­for­nøy­de, og Brexit ble en end­ring i Stor­bri­tan­nias re­la­sjon til EU i 2016.

Eu-par­la­men­tet be­står av valg­te re­pre­sen­tan­ter fra uli­ke po­li­tis­ke par­ti­er, men slik Kris­tian­sand Euro­pe­isk Ung­dom på­pe­ker, så har ikke Nor­ge re­pre­sen­tan­ter i Eu-par­la­men­tet. Grun­nen er at norsk folke­av­stem­ning i 1994 ga nei som re­sul­tat på lands­ba­sis i Nor­ge. Styre­med­lem Ja­cob Haug­moen Hand­gård gir inn­trykk av at EU har en hel­het­lig po­li­tikk i vik­ti­ge po­li­tis­ke te­ma­er og kri­ser som f.eks. klima­gas­ser og flykt­nings­trøm. Det er verdt å un­der­stre­ke at EU er fø­de­ralt.

Det er bra at unge med­men­nes­ker er en­ga­sjert i Nor­ges hold­ning til nabo­lan­de­ne og and­re han­dels­part­ne­re i ver­den. Is­land og Nor­ge har til fel­les nor­røn his­to­rie, og er beg­ge Ef­ta-land. And­re nor­dis­ke land er i EU, og det be­tyr at de re­spek­ti­ve land er re­pre­sen­tert i Eu-par­la­men­tet sam­men med sine stats­over­ho­der.

Men sta­ten tje­ner også pen­ger på salg av ener­gi, mat­va­rer og and­re rå­va­rer, i til­legg til be­skat­nin­gen. Et ek­sem­pel kan være eks­port av strøm til EU. Norsk for­ny­bar ener­gi som er vann­kraft, sel­ges til EU, og det­te fø­rer til at strøm­men for nors­ke bor­ge­re blir dy­re­re. Strøm­le­ve­ran­dø­re­ne på­står kun at det er lite vann i fjell­foss­an­leg­ge­ne. For­stå det den som vil.

I nei-lan­det Nor­ge er det blitt «dyr­tid». Dyr­ti­den har nors­ke myn­dig­he­ter for­år­sa­ket sjøl. Nei-lan­det Nor­ge har sjøl­rådrett, men nei-fol­ket er visst gris­ke­re enn vi aner. Mat­vare­pri­ser, of­fent­li­ge tje­nes­ter og egen­an­de­ler i helse­ve­se­net øker og øker. Sta­ten som ka­pi­tal­ei­er ut­gjør of­fent­lig øko­no­mi, både inn­tek­ter og ut­gif­ter samt be­skat­ning av næ­rin­ger og per­soner.

Det at Nor­ge ikke er i den po­li­tis­ke Eu-are­na, er en po­li­tisk sak. Men økonomisk er Nor­ge ak­tiv i re­la­sjon til EU sine mar­ke­der via Eøs-av­ta­len. Pro­ses­se­ne i re­la­sjo­ner in­nen EU og rundt EU ut­gjør ster­ke bryt­nin­ger. Det­te fø­rer til at den gam­le Ef-dis­ku­sjo­nen igjen er ak­tu­ell, slik Kris­tian­sand Euro­pe­isk Ung­dom skri­ver i Fædre­lands­ven­nen lør­dag 25. mars 2017. Et nei er et nei. Kan­skje Nor­ge kan lede an i han­dels­re­la­sjo­ner som et Ef­ta-land i den glo­ba­li­ser­te øko­no­mi­en?

❞ Nei-lan­det Nor­ge har sjøl­rådrett, men nei-fol­ket er visst gris­ke­re enn vi aner.

ARKIVFOTO: NTB SCANPIX

Vi eld­re hus­ker folke­av­stem­nin­gen i 1972 om Fel­les­mar­ke­det i Euro­pa (EF). Den­gang var det også han­del og øko­no­mi det hand­let om, samt et­ni­si­tet. Et knapt fler­tall på om­lag 52 % stem­te nei til EEC den­gang, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.