Til Kina med halen mellom bena

Det kinesiske kommunistpartiet har fått det som det vil når en norsk statsminister besøker landet uten å ta opp menneskerettighetene.

Til helga besøker statsminister Erna Solberg Kina. Med seg har hun et stort følge av blant annet næringslivsrepresentanter. Det er ikke rart. Til tross for noe redusert tempo i det siste, vokser Kinas økonomi fremdeles med en hastighet som får andre lands økonomier til å blekne. Verdens nest største økonomi er et fristende marked.

Derfor har det vært et sterkt politisk ønske i både regjeringen og Ap om å normalisere forholdet til Kina. Midtens Rike brøt all politisk kontakt da Nobelkomiteen tildelte fredsprisen til menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo i 2010.

I praksis var dette å legge seg flat for det kinesiske kommunistpartiet.

Før jul kom gjennombruddet. Etter år med forhandlinger ble Norge enig med Kina om en normalisering av forholdet. Utenriksminister Børge Brende (H) understreket den gangen at Norge ikke hadde bedt om unnskyldning for fredspristildelingen. Han sa også til Aftenposten at innholdet i erklæringen de to land undertegnet bare var «helt vanlig Fn-diplomatisk språk».

Dette siste var selvsagt feil. Norge har heldigvis ikke for vane å utstede skriftlige garantier til andre land hvor man «berømmer høyt den historiske og enestående utviklingen som har funnet sted» i landet og «legger stor vekt på» landets «kjerneinteresser og store bekymringer, ikke vil støtte tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade til bilaterale relasjoner.»

I praksis var dette å legge seg flat for det kinesiske kommunistpartiet. Det ser vi resultatet av når statsministeren nå sier at hun ikke vil ta opp Kinas grove brudd på menneskerettighetene under besøket. Dette føyer seg også inn i det mønsteret vi så konturene av da Tibets åndelige leder Dalai Lama besøkte Norge i 2014, og den tidligere fredsprisvinneren ikke fikk møte noen regjeringsmedlemmer. Den gang var Brende ærlig og sa til VG at grunnen var å finne i Beijing: «Hvis vi skal reparere forholdet, så var det nødvendig og riktig å ta den beslutningen».

Nå er forholdet reparert. Men prisen ble svært høy for et land hvor regjeringen skriver på sin hjemmeside: «Fremme av menneskerettigheter og demokratiprinsipper ligger i hjertet av norsk utenrikspolitikk».