Din niqab og fan­ta­si­en min

Faedrelandsvennen - - MENING - MARYAM DEHGHAN

Jeg har ald­ri møtt deg med niqab i vir­ke­lig­he­ten. Du gjør meg utrygg når jeg mø­ter deg en dag.

●● Når du dek­ker an­sik­tet ditt, slip­per du fri mine fan­ta­si­er om hva det skju­ler seg bak niqa­ben din. Som en kvin­ne ser jeg på dine smin­ke­de flot­te øyne, og fan­ta­si­en flyr om res­ten av deg. Jeg lu­rer på hva du gjør med man­nen min som ser på dine flot­te øyne. Jeg ser ikke ditt an­sikt. Gjør jeg deg sint, lei, glad, spent? Det gjør meg ukom­for­ta­bel. Jeg tror ikke at jeg kommer til å såre deg med mine ord, men jeg vil se ditt gla­de an­sikt når jeg for­tel­ler deg at du har pene øyne. Jeg vil se smi­let ditt og vil se at du er glad for at no­en ser deg.

Du ser mitt og det er vik­tig for meg å se ditt.

Du sier du bæ­rer niqab for å ikke få opp­merk­som­het, men du får mer enn meg. In­gen snur seg for å se på meg to gan­ger, mens flere snur seg for å se deg igjen. Dine hen­sik­ter med å ikke få opp­merk­som­he­ten er bare en bløff.

For man­ge år si­den var jeg i et po­li­tisk gruppe­møte, plut­se­lig kom en dame med bur­ka inn.

Vi som kjem­pet for multi­kul­tu­rel­le og kvin­ners ret­tig­he­ter var over­ras­ket, ukom­for­tab­le og stil­le. Hun tok av seg bur­ka­en. En flott og ung parti­kol­le­ga skul­le stu­de­re hvor­dan det er å gå rundt med bur­ka i byen. Hun for­tal­te om da­gen sin, ut­ford­rin­ger og de blik­ke­ne hun had­de fått. Ikke noe hyg­ge­lig. Den gan­gen be­stem­te jeg for å sy­nes synd på deg og dine tøf­fe hver­dags­ut­ford­rin­ger.

Jeg for­står deg i land hvor det er på­budt å gå ut med niqab. Men hvor­for gjør du det i Nor­ge? Dine for­kla­rin­ger gjør meg ikke trygg på deg. In­gen har be­hov for å se krop­pen og hå­ret ditt, men an­sik­tet.

Hi­jab-bæ­re­re vek­ker in­gen tan­ker hos meg. Jeg ser dem, og kan se at de ser meg. Men niqab og bur­ka er helt noe an­net! Hvis en mo­dig ar­beids­gi­ver gir deg en jobb, er det helt fan­tas­tisk. Men får du en jobb som har med kom­mu­ni­ka­sjon å gjø­re, be­gyn­ner jeg å und­re (al­le job­ber har med å kom­mu­ni­se­re an­sikt til an­sikt).

Da­gens de­batt om de cir­ka 200 niqab-bæ­ren­de har vek­ket man­ge tan­ker hos meg. Hvor­dan skal jeg rea­ge­re når vi mø­tes? Jeg vil ikke såre dine fø­lel­ser, din tro og det du står for. Jeg er ikke slik, men vil være for­be­redt for den da­gen vi mø­tes. Husk, du slip­per fan­ta­si­en min fri, og det vet du. Om du bæ­rer niqa­ben på grunn av tvang el­ler fri vil­je, for å være helt ær­lig, det bryr jeg meg ikke om. Jeg og mine fan­ta­si­er har man­ge me­nin­ger om deg, og det mes­te stem­mer sik­kert ikke. Men du og niqa­ben din og meg og fan­ta­si­en min, har hver sin his­to­rie.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.